Abelia vil ha gründermilliard

Abelia vil ha "gründermilliard"

Foreslår et permanent "pre-såkornfond" der staten matcher privat startupkapital krone for krone med inntil en halv milliard i året. Om regjeringen vil lytte, er en annen sak.

Akkurat idet nasjonens nettaviser onsdag var fulle av smått og stort fra onsdagens Revidert Statsbudsjett-seanse, avholdt Abelia konferansen "Kompetanse + Kapital = Nytt Næringsliv" på Forskningsparken i Oslo.

Foreningens leder Håkon Haugli kunne der glede seg over nyheten om at regjeringen øker etableringsstøtten til nye bedrifter med 30 ekstra millioner, fordelt likt mellom Innovasjon Norges etablerertilskudd og Forskningsrådets FORNY 2020-program.

Men han var også væpnet med et langt mer kapitalkrevende budskap, og tydelig mest myntet på 2015-budsjettet.

- Samtidig som dette hjelper flere bedrifter i den første fasen, er det et klart behov for tiltak som mobiliserer økt privat risikokapital og som hjelper flere startups gjennom "dødens dal". Vi forventer nå at regjeringen følger opp budsjettforliket om at det skal vurderes en egen såkornfondordning for TTO/inkubatorer i forbindelse med statsbudsjettet for 2015, sier Haugli.

Store penger

Formuleringene Haugli mener forplikter regjeringen til handling, finnes både i Sundvolden-erklæringen, hvor det heter at regjeringen skal "forbedre tilgangen til statlig pollen- og såkornkapital og legge til rette for at organisasjonene som forvalter tiltakene kan plasseres i universitetsbyer" – og i budsjettforliket 2013, hvor Stortinget ber regjeringen "vurdere en egen såkornfondordning for TTO/inkubatorer i forbindelse med statsbudsjettet for 2015".

Og Abelia mente onsdag å ha klekket ut løsningen med stor L, utformet ved hjelp av sitt eget bransjeforum Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge (FIN) – som i seg selv representerer 25 forsknings- og kunnskapsparker, deriblant klyngeoperatører, inkubatorer og ikke minst sju såkalte technology transfer offices (TTO) og kommersialiseringsaktører (KA).

Hauglis medisin er kort fortalt et såkalt pre-såkorntilskudd, der det etableres en offentlig matchingsordning for private investeringer i tidlig fase, med en ramme på ikke mindre enn 500 mill. kr/år: 100.000 private kroner møtes av 100.000 statlige, helt til kassa eventuelt går tom.

- Statens bidrag reguleres her av det private bidraget – og ikke omvendt, slik man gjerne har sett tidligere, sier Haugli.

I praksis: En fast, årlig "tidlig-fase-gründermilliard", vel å merke dersom næringslivets investeringsvilje skulle presse den foreslåtte ordningens rammer til det maksimale hvert år.

Inspirert av utlandet

Ifølge Abelia er dette å koble statlige ressurser til "kjernen av kunnskapsøkonomien" i og rundt universiteter og høyskoler, gjennom å bruke den spesialiserte kompetansen til innovasjonsselskapene.

Linjene strekkes til Sverige, hvor Socialdemokraterne går til valg på å bruke en milliard til samme formål. Risikokapital tilført av erfarne gründere, som også bringer til torgs sårt tiltrengt forretningsutviklingskompetanse i startupfasen, har også vist seg potent i blant annet USA og Israel, opplyser Abelias Daniel Ras-Vidal, daglig leder i FIN.

- Oslotech med sitt Founder's Fund er et norsk eksempel på dette. Med en offentlig matchingsordning i pre-såkornfasen vil eksempelvis slike initiativer kunne investere i dobbelt så mange selskaper fremover, sier Daniel Ras-Vidal, daglig leder i FIN.

"Dødens dal"

Poenget, ifølge Ras-Vidal, er økt privat kapitaltilgang til investeringer i tidlig fase, som kan hjelpe flere gründere over "dødens dal", som den gjerne blir kalt. Og de statlige såkornfondene og Investinor/Argentum har verken mandat eller kapasitet til å løse behovet i denne fasen, mener han.

- Ved hjelp av en matchingsordning i pre-såkornfasen kan staten sørge for at investorer i tidlig fase blir kompensert for noe av den risikoen de tar. Dette vil øke kapitaltilgangen og finansieringen av selskaper i de miljøene som jobber med dette – lokalt, sier han.

Hans kartlegging viser at om lag en tredel av FINs medlemmer allerede har etablert egne tidligfasefond, som dermed kan dobles ved hjelp av en statlig matchingsordning i pre-såkornfasen.

- Det ville øke sjansene for langt flere potensielle vekstbedrifter som i dag står uten finansieringsmuligheter og mangler den kompetente, private kapitalen som f.eks. Innovasjon Norge ikke kan tilby, sier Daniel Ras-Vidal.

Takket høflig nei

Til stede ved lanseringen var både Innovasjon Norge, Selskapet for industrivekst (SIVA) og Forskningsrådet, som samlet rår over det meste av dagens offentlige handlingsrom på feltet.

Det samme gjaldt statssekretær Paul Chaffey i Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD), som blankt kunne avvise enhver kommentar til Abelia-forslaget med å henvise til Næringsdepartementet – som ikke var til stede med noen representanter fra politiske ledelse, tross kraftig påtrykk fra Abelia.

Verken næringsminister Monica Mæland (skal bidra til en varslet totalgjennomgang av hele virkemiddelapparatet), statssekretær Lars Jacob Hiim (ansvarlig for NHDs nye næringsrettede "it-seksjon"), statssekretær Dilek Ayhan (som i sin tid inviterte FIN til å gi sitt innspill tilbake i februar) eller noen andre fra politisk ledelse valgte å prioritere Abelia, noe som knappest kan tolkes positivt.

- Dette er noe vi stusser over, innrømmer Ras-Vidal.

- Hektisk hverdag

- Det er dessverre ikke alt man får til i en hektisk hverdag. Politisk ledelse var opptatt med blant annet reiser i utlandet og revidert nasjonalbudsjett, kommenterer statssekretær Dilek Ayhan på reise til Warszawa.

Hun understreker at også hun er opptatt av kapitaltilgang i tidlig fase, og bekrefter at regjeringen vitterlig nå vurderer en egen såkornfondordning for TTO/inkubatorer, men kommenterer ikke innholdet i Abelia/Fin-forslaget.

- Dette vil vi komme tilbake til når statsbudsjettet for 2015 legges fram til høsten, sier Ayhan.

- Lett å administrere

Administrerende direktør Karl-Christian Agerup i Oslotech, vil selv – sammen med andre sentrale innovasjonsklynger – kunne få en sentral rolle dersom regjeringen skulle adoptere Abelias syn.

Han mener fordelene er mange, også når det gjelder hensynet til det praktiske.

- Dette er en velprøvd og etablert ordning fra andre land, hvor det er lett for byråkratiet å sikre seg mot at man bryter europeisk regelverk for statsstøtte og blir klaget inn for ESA. Dette retter seg inn mot et behov som ikke dekkes med dagens virkemiddelapparat, og hvor man ikke kan forvente at staten skal løse alle problemer. Men investorene trenger incentiver og en viss risikoavlastning, i form av tiltak som skatt, tapsavsetning – eller dette, sier Agerup.

- Tror du en slik løsning ville bli omfavnet av aktører som SIVA, Innovasjon Norge og Forskningsrådet dersom det blir gjennomført?

- Jeg vil håpe at virkemiddelapparatet, som har en svært viktig rolle som supplement til markedet, kan se på seg selv som nettopp dét: Et supplement, sier Agerup.