Illustrasjon: iStock

VIKTIGE BØLGER: Frekvenser er det viktigste naturelementet for fremtidens samfunnsutvikling, skriver Ahlert Hysing. Illustrasjon: iStock

Drømmen om bølgelengde

AHLERTS HJØRNE: Vi snakker om bølgelengde. Vi snakker om frekvenser. Det er to sider av samme sak. Fremtidens viktigste utfordring er frekvenser.

Bølgelengde er et begrep. Har man god bølgelengde er det mulig å få til mye, har man dårlig, blir det vanskelig å oppnå drømmen. Bølgelengde er fra radioens tidlige tidsalder, den gang eteren var et begrep.

Eteren var opprinnelig ett av de fem naturelementene til Aristoteles, men ble gjendrevet for alltid av Einsteins relativitetsteori og av eksperimenter som viste at lyshastigheten alltid er den samme. Like fullt er eteren fortsatt et innarbeidet begrep innen radio og tv, og lever ellers i beste velgående, i dag som Ethernet.

Den gangen radioen kom, ble også bølgeområdet delt opp. Nå snakker vi om frekvensområde, ikke lenger bølgelengder. Den gangen bølgelengder var veldig viktig, var det snakk om å være på samme bølgelengde for å gitt beskjeder, eksempelvis mellom England og den norske hjemmefronten under krigen.

Den gangen ble frekvensområdet delt opp i kortbølgen, langbølgen og mellombølgen. Den gangen ble overføringen sendt i kilohertz. I dag snakker vi om mega- og gigahertz. Mobiltelefoni hadde vært umulig uten megahertz.

Pop-industrien oppsto ved hjelp av mellombølgen på Radio Luxembourg. Om natten nådde Radio Luxembourg langt inn i Øst-Europa.

Kortbølgen ble brukt av radioamatørene for å sende og motta beskjeder. Mange skipbrudne har blitt reddet takket være kortbølgen hvor man også kunne høre radiostasjoner fra hele verden. Grundig Satelitte 2000 var det ypperste innen transistorradio for lytting på alle mulige bølgelengder.

Hele verden krangler om bølgelengder eller frekvenser. Frekvenser er det viktigste naturelementet for fremtidens samfunnsutvikling. For vi ønsker oss virkelig god bølgelengde. Det forutsetter at vi forstår hvordan frekvensene kan utnyttes, hvordan de skal benyttes.

Hele verden krangler om bølgelengder.

Det blir for galt at gamle trådløse mikrofoner må kastes fordi de benytter feil frekvenser. For ulisensierte frekvenser er vanskelig. I USA er ulisensierte frekvenser en viktig midlertidig ressurs som mange kommersielle aktører har visst å utnytte.

For alt trådløst krever frekvenser. Det gjelder også for trådløse dataprodukter som mus og tastatur. Det gjelder for trådløse høgtalere og dagens musikkopplevelser i hjemmet. Derfor blir det stadig viktigere å forstå hele frekvensspekteret, fra de laveste til de høyeste frekvensene.

De laveste frekvensene sender langt, de høyeste veldig kort. Derfor oppstår det flere og flere utfordringer om hvordan frekvensspekteret skal brukes. Det er spørsmål om hvor stort frekvensområde de mange teletilbyderne får tildelt. Det er spørsmål om hvor mange frekvensområder, for å tilby en fullgod tjeneste som skal nå alle, helst med høyest mulig transportkapasitet.

Musikk og tale er ingen utfordring. Data er grunnlaget for den kommende digitaliseringsbølgen som krever bedre teknologi, forståelse for tjenestetilbudet og innovasjon.

Mye av innovasjonen handler om å nå brukerne og kundene der de er. Og flere og flere er avhengige av utekontoret for å kompensere for manglende tid på arbeidsplassen. Det er mulig å oppnå ved hjelp av trådløse hjelpemidler.

Hvilke frekvenser skal brukes til hva? Hvor mange konkurrerende mobiltilbydere skal vi ha? Hvor stort område skal tildeles på frekvensauksjonene?

Norske myndigheter må forstå at frekvenser er gull. Alle vil ha det.

I øyeblikket er det en veldig diskusjon rundt bruken av 700 MHz. Hvem skal få lov til å utnytte frekvensbåndet? Det er ypperlig for nødnettet. Det er ypperlig for teleleverandørene. Det er i bruk av bakkenettet for overføring av tv-kanaler.

Bakkenettet er villig til å oppgi sine frekvenser, hvis de blir kompensert og får et annet tilbud. Alternativt vil Norges Television holde på konsesjonen sin, som varer ut 2021.

Norske myndigheter må forstå at frekvenser er gull. Alle vil ha det. Det er et spørsmål om betalingsvilje for å få sin del av gullbeholdningen.

Norge må forstå at frekvenser må standardiseres for forskjellige formål. Det er ikke en norsk problemstilling, men internasjonal. Frekvensspekteret må deles opp til forskjellige oppgaver.

Utfordringen er alltid hvordan nå alle. Noen er nær, mange er langt borte. Det gjør at en mobiltelefontjeneste må ha tilgang til mange frekvensområder. Neste generasjon mobiltjeneste, 5G, som først og fremst jobber i GHz-båndet, trenger også MHz for å nå lenger.

700 MHz er drømmen, men hvorfor det har vært så liten interesse for lavere frekvenser er underlig. 450 MHz er det bare Ice som har vist interesse for. 70 MHz er spennende i USA. I Europa et spørsmål i 2023.

Ahlert Hysing er fagredaktør i Computerworld.

Les om: