Arven etter Digital Equipment
KOMMENTAR: Ken Olsen la grunnlaget for noe som fortsatt lever videre.
Digital Equipment Corporation, DEC eller Digital, ble 41 år. It-leverandøren påvirket it-utvikling alle årene og la grunnlaget for mye av dagens it.
Bill Gates lærte sin programmeringskompetanse fra Digitals store maskiner som tilhører generasjon to, stormaskinene, hvorav bare IBMs har overlevd.
Microsofts QDOS ble relansert som PC-DOS for IBMs pc. QDOS var påvirket av datidens favoritt CP/M, som hadde tatt mye fra Digitals maskiner. Windows er utviklet fra Windows NT som har sitt opphav i Digital.
Dagens mikroprosessorer er påvirket av Digitals Alpha, den første 64 bit mikroprosessoren. Konkurrentene prøvde å nedtone verdien av 64 bit i 1992, samtidig som de begynte egne utviklinger.
AMD og Intel er påvirket. Alphas prosessorutviklere designer fremtidens prosessorer i begge firmaene.
Lagringsleverandørene er påvirket av Digitals design av hyller med utskiftbare platelagre. Hewlett-Packards EVA er moderniseringen av Digitals lagringssystem fra 1993.
Yahoo overtok Digitals søkeverktøy Altavista.
Russisk traktor
Gründeren Kennneth Harry Olsen, kjent som Ken, var medias yndling på åttitallet. Han sa det han mente.
Den direkte stilen kan ha vært påvirket av hans opphav med norsk far og svensk mor. Svarene medførte at han ble omgitt av pr-rådgivere med oppgave å bortforklare eller å sette uttalelsene i sammenheng med DECs offisielle politikk.
"Unix er like spennende som en russisk traktor", er en av hans kjente uttalelser. På det tidspunkt hadde han rett. Unix var utviklet på PDP-7. Digital hadde sin egen, Ultrix, så Ken visste hva han snakket om.
Digitals alternativ, operativsystemet VMS, var overlegen, men Unix var politisk korrekt. Det var i ferd med å bli en fanebærer for en mer ensartet it-industri.
Tredje generasjon
Da DEC skulle starte opp, ville ikke finansmannen Georges Doriot godkjenne et datamaskinfirma, fordi en rekke slike hadde godt konkurs.
Navnet og forretningsplanen ble endret. De første årene lagde DEC derfor digitale byggeklosser som solgte bra. Først i 1960 fikk den første kunden en datamaskin, PDP-1. DEC turte ikke kalle det en datamaskin, men kalte den en programmerbar dataprosessor, PDP.
Frem til 1978 ble samtlige maskiner kalt PDP. Noen små, noen store og noen mellomstore. De solgte nok til at nye varianter ble laget. PDP-9 fra 1968 solgte 445 maskiner, mer enn summen av alle de tidligere mellomstore maskinene.
Med PDP-8 ble tredje generasjon datamaskin introdusert. Maskinen var rundt 60 centimeter høy og ble gjerne plassert på en benk. Den inspirerte en helt ny datamaskinindustri som lagde rimelige, små datamaskiner som raskt fikk tilnavnet minimaskiner for bruk av den nyeste elektronikken og et prisnivå på under 25.000 dollar.
Ikke nok penger
Minimaskiner kom fra en rekke land, men mange var kortvarige suksesser. I Norge gjorde derimot Norsk Data det godt. Deres tredje generasjons datamaskiner var helt på høyden. At Cern valgte maskiner fra Norsk Data hadde enorm betydning.
PDP-8 benyttet 12 bit for adressering. Det var for snaut. PDP-11 brukte 16. Det ble normen på syttitallet. Men DEC var ikke først. Det var Data General som ble stiftet av tidligere ansatte fra Digital.
PDP-11s fortrinn var standardisert tilkobling av tilknyttet utstyr, hvilket gjorde at tilbehørsleverandører var sikre på utstyret ville virke hos en kunde.
På slutten av 70-tallet innså man at 16 bit var for snaut. Digital kom endelig med VAX, en 32 bit datamaskin, som det neste tiåret dominerte.
Samtidig så elektronikkprodusentene muligheten for å lage mikroprosessorer. De første var 8 bit og gjorde ikke mye, men med 16 bit mikroprosessor var racet i gang for fjerde generasjons datamaskiner.
IBMs pc fra 1983 med innebygget platelager medførte en helt ny industri med uavhengig programvareutvikling. Pc-en tok Digital på sengen. Resultatet ble tre forskjellige pc-er. Det tok tid før Compaq beviste verdien av å være kompatibel.
Etter finanskrisen i 1987 raknet det for minimaskinleverandørene. Kostnadene ble for høye, også for Digital. På DECworld i 1992 introduserte Ken Olsen Alpha og prototypen på dagens lagringssystem.
Det var det siste Ken gjorde. Andre overtok, men lommeboken var ikke stor nok. I 1998 ble Digital overtatt av Compaq som så ble kjøpt av Hewlett-Packard.
