CERNs datasenter trenger hjelp

CERNs datasenter trenger hjelp

KOMMENTAR: Bare shipping og kraftkrevende industri får støtte i Norge.

Norge er et av de ideelle stedene for effektive datasentre, men da må forholdene legges til rette.

Dypt inn i fjellet er et alternativ. God sikring kan fjellet tilby, men drift av datamaskiner koster i form av strøm, kjøling og nettverk.

Flere alternativer

Bremanger, Rennesøy og Rjukan er mulige steder, men det spørs om de kan bli grønne nok. Grønn omfatter bruk av fornybar energi, som vannkraft. Importert kraft er ikke grønn.

Grønn forutsetter lite bruk av energi for kjøling. Det er derfor gruver i fjellet virker så forlokkende. Spørsmålet er om gruvene vil ha tilstrekkelig strøm og nettverkskapasitet.

Den europeiske atomforskningsorganisasjonen CERN ønsker seg Norge for sitt neste datasenter, men norske myndigheter synes ikke å forstå. Legge forholdene til rette, betyr kostnader og incentiver.

Rimelig strøm

Kraftkrevende industri har tidligere fått rimelig strøm. Shippingnæringen har gunstige arbeidsvilkår. Men ellers driver ikke norske myndigheter med tilrettelegging. Europeisk vrede ønsker man seg ikke.

Finland jobber på spreng for å få CERN interessert. Tilrettelegging av forholdene synes ikke å være noe problem. Hvorfor norske myndigheter synes det er så vanskelig å bidra er underlig, all den stund Norge ønsker å fremstå som en fanebærer for et bærekraftig miljø.

Og CERN ønsker å være grønn. Å ha CERN på skrytelisten over avanserte virksomheter som ønsker seg til Norge på grunn av miljø, må være oppfyllelsen av en drøm, ikke et mareritt.

I løpet av noen år tror OECD at landene i EU vil innføre miljøskatt. Mange land vil ta seg betalt av virksomheter og personer for bruk av CO2. Spørsmålet er om det blir en ekstra skatt eller om tiltak vil redusere skatten. Derfor vil det være fornuftig å satse bærekraftig.

Det har fått ledende datasentre i EU til å se på sin profil. Hva kan vi gjøre bedre? Fem år gamle datasentre er inneffektive med hensyn til energibruk. Det brukes for mye til kjøling av datamaskiner. Det er for dårlig strømtilførsel målt per kvadratmeter. Grunnen er at et datamaskinkabinett tett pakket med datamaskiner har mange ganger høyere ytelse og energikrav enn eldre utstyr.

25 kilowatt

Flere datasentre i Norge kan ikke levere nok strøm til alle datamaskinene. Nå kreves 25 kilowatt per datamaskinkabinett for å få høyest mulig ytelse per kvadratmeter. Flere og flere ønsker seg bladmaskiner, enten det er for tunge beregninger eller for håndtering av brukerbehov.

Datasentre bør ha et nøkkeltall som angir energitilførsel per kvadratmeter. Et tall på under 25 kilowatt tilsier halvtomme maskinkabinetter. Det har vært normen. Det er ikke særlig bærekraftig med mindre man kan sløse med plass.

Ikomm, som tar seg av kommunene rundt Lillehammer, var først ute med et energieffektivt datasenter. Der forsvinner bare ti prosent av tilført energi til kjøling. Men det koster å skaffe isvann og kapsle inn datamaskinkabinettene for å oppnå en energieffektivitet, PUE, på 1,1.

Derfor synes gruver inne i fjellet å være spennende. Derfor har det foregått en rekke utredninger som foreløpig ikke frister til innsats.

For skal det ha verdi må man tilby store mengder grønn energi. En PUE på to tilsvarer at like mye energi benyttes til avkjøling som til bruk av datamaskinene. To eller mer har vært normen, men datasentre og spesialister på dataromsutleie måler ikke sin grønne profil, fordi den er avhengig av kundens datamaskinkrav.

Kjølekabinetter

Leverandører av dataromsutleie bør definere hva som må til for at kundenes datamaskiner skal bruke minst mulig energi på kjøling. Det nytter ikke lengre med varme soner som påvirker andres kalde soner.

Derfor er kjølekabinetter for datamaskiner et krav. Det finnes flere alternativer. APC har sine kuber med innkapsling av to rekker med datamaskinkabinetter. Alternativet er containere hvor det går én rekke.

Med kjølekabinetter kan man plassere dem i gamle industribygg med nok energi og nettverkskapasitet.

Dette forstår Statoil som bygger opp et helt nytt datasenter for alle sine beregningsmaskiner for tolking av oljeforekomster. Dette forstår Opera Software som gir opp Oslo til fordel for Reykjavik for sine brukere av Operas nettleser i Vest-Europa, Afrika, Midtøsten og Pakistan. 25 millioner brukere flyttes fra Oslo til Reykjavik.

Les om: