Digital bør

Digitutvalget fremhever at norske brukere forstår for lite når de benytter it-verktøy.

Den britiske dataforening har laget et utkast til nytt opplæringsprogram for ikt i skolen. Digitutvalget fremhever et behov for et opplæringsprogram tilsvarende det britiske.

Norske fagfolk ønsker å bygge opp it-kompetansen i befolkningen, for it blir bare mer innvevd i alt vi omgir oss med. Nye gode tjenester basert på it krever at noen er i stand til å se muligheter.

Derfor ønsker utvalget seg Den digitale skolesekken, en satsning fra regjeringen tilsvarende den kulturelle skolesekken. Satsningen kan utvides mot yngre og eldre aldersgrupper som Den digitale bæremeisen og Den digitale spaserstokken.

En viktig forutsetning er bedre realfagskompetanse. Den utfordringen skal løses ved bruk av spillstrategi. Rask tilbakemelding og poeng skal inspirere elever og studenter til å holde ut lenger og komme opp på høyere nivåer.

Hindre for digital verdiskaping NOU 2013-2, ble levert andre uke i januar. Mye handler om nettverk og behovet for høyere hastigheter. Annet handler om håndtering av intellektuelle rettigheter i immateriallretten.

På dette rettsområdet har rapporten blitt kritisert av professor Olav Torvund. Utvalgslederen Torgeir Waterhouse påpeker at det interessante er immaterialrettens påvirkning på digital verdiskapning.

Det er samfunnets interesser og digital verdiskapning som Digitutvalget har konsentrert seg om. Og samfunnets interesser krever betydelig forbedret it-kompetanse. Det har blitt påpekt mange ganger de seneste femti årene.

I 1968 ledet Borregaards organisasjonssjef Eivind Barca komiteen som utredet behovet for utdanning i systemutvikling og databehandling. Deres anbefaling om utdanning av tusenvis av Cobol-programmerere hvert år ble heldigvis aldri tatt til følge, men det medførte utdanning i it på distriktshøgskolene.

I Stortingsmelding 39 fra 1983 drøftes det igjen behovet for ikt, denne gang i grunn og videregående skole. I 1983 satte man høyere krav enn i dag med hensyn til å forstå konsekvensene av it i en sosial sammenheng.

Digitutvalget er bekymret for befolkningens digitale kompetanse. Utfordringen er å skille kompetanse fra ferdigheter. Det er ikke enkelt. For de seneste ti årene har skoleungdom fått bedre it-ferdigheter, ferdigheter som gjelder bruk av verktøy.

Utfordringen er at verken elevene eller lærerne har stor forståelse for verktøysbruken i større sammenheng. De forstår hva den gjør, men ikke hvordan verktøyet eller et tilsvarende kan utnyttes for digitale tjenester.

It skal være en av de grunnleggende ferdighetene vi opparbeider gjennom utdanningen like fra grunnskolen til endt utdannelse. Men it som ferdighet har en ulempe. It er ikke en stabil ferdighet på samme måte som lesing, skriving og regning. Det finnes prøver i skriving og regning. Det er ingen normerte prøver innen it på noe klassetrinn.

It-ferdigheter fra 30 år tilbake har liten relevans i dag. Derfor er utdanning i it-kompetanse utfordrende. Skal vi innføre noen form for kompetanse må vi utvikle generell kunnskap om datamaskin, lagring, nettverk, operativsystem, programmering, database, applikasjoner, mobile verktøy og app-er.

Best forståelse for hva en datamaskin er og kan gjøre får man ved å programmere i assembler, men det er ikke kompetanse som lenger læres bort. Det er for maskinnært.

Men det bør være mulig å finne frem til kompetanse på ulike nivåer. Det er målet til Storbritannias undervisningsminister Michael Gove som skal ha det første forslaget for it-kompetanse på de forskjellige trinn i skolen ut til høring denne våren. Målet er å ha et godkjent opplegg i 2014.

Det mange er enige om er at elever bør lære å programmere, hvordan og hva slags språk er ingen enige om. Men både Digit-utvalget og Michael Gove har en felles favoritt for å lære å programmere. Det er Scratch fra MIT som lar barn lage små dataspill.

På høyere skoletrinn er det et spørsmål om hva slags programmeringsspråk elevene skal lære. Basic er et alternativ for å lære enkel programmering, men det er programmering av app-er som vil lære elever forståelsen for digitale tjenester.

Stikkord er Javascript, HTML5, men ikke Java.