Én for alle, alle for én

Én for alle, alle for én

KOMMENTAR: Operativsystemet i sine mange varianter er modent, men prosessorene sliter.

Unix dominerer de store maskinene, de som tar seg av forretningskritiske applikasjoner for de store virksomhetene. Det er virksomheter med dataavdelinger med meget dyktige fagfolk.

Skal man tro en amerikansk markedsundersøkelse vil Unix fortsatt dominere. Utfordringen er kostnadene. Det var kostnadene som la grunnlaget for Unix. Det er kostnadene som kan få Unix til å forsvinne.

Grunnene er mange. Først og fremst er det prosessorer. Itanium, Power og Sparc er ikke hett. Dernest programvaremiljø, mangel på applikasjoner, popularitet og ikke minst aldrende fagfolk, skaper utfordringer.

Om ikke Unix utvikler seg fra et standardisert operativsystem til et standardisert maskinmiljø som kan benyttes på tvers av konkurrerende datamaskiner, er det bare stebarnet Linux som vil overleve.

Alle konkurrentene bør bli enige om ett felles Unix-miljø, tilpasset mange forskjellige prosessorer.

En egen utfordring er klokken. Låneavtaler som varer lenger enn 19. januar 2038 får problemer fordi klokken som er definert med 32 bit, går i null.

40 års historie

Det er 40 år siden Unix ble påbegynt på AT&Ts Bell Laboratories. Ken Thompson og Dennis Ritchie kombinerte erfaring fra tilpasning av spillet Space Travel med kunnskapen fra deltagelsen i utviklingen av Multics på GE-645 til å utvikle Unics på PDP-11.

Unics ble omdøpt til Unix og fikk etter hvert utbredelse i det akademiske miljøet som et operativsystem uavhengig av datamaskin.

Sun ble grunnlagt basert på Unix i 1982. De kalte det Sun OS. I 1992 ble det Solaris. Microsoft lisensierte Unix i 1979, kalte det Xenix, for bruk på mikroprosessorer.

For Xenix brukte Microsoft distributører, men mistet interessen i 1987 på grunn av OS/2. Xenix ble solgt til SCO. SCOs Unix ble veldig populær, men tapte på slutten av nittitallet kampen mot Linux.

Ikke moteriktige

Da finanskrisen kom på slutten av 1987 ble Unix sett på som et middel for å kutte kostnader. Den riktige Unix ble et stridspørsmål frem til 1993 da Unix ble definert som et sett med grensesnitt.

Den riktige Unix er et stridspørsmål i dag med Hewlett-Packard, IBM og Sun som de største aktørene.

IBM er størst i USA fulgt av Sun og til slutt Hewlett-Packard. Det er et flertall av de store virksomhetene som bruker Unix. Litt under halvparten tror Unix er kritisk om fem år.

Det er avhengig av applikasjonene, operativsystemets vekstpotensial, fagfolkene og prosessorene. Fagfolkene er typisk mellom 40 og 60. De er kompetente, men ikke moteriktige. De sørger for at dagens viktige applikasjoner går knirkefritt.

Spørsmålet er om vi ønsker oss dagens applikasjoner og Unix-miljø, når programvare basert på .Net og Java er det som fanger interessen til mindre kompetansefirmaer og blir en stadig større andel av de store konsulentfirmaenes virksomhet?

Det kommer hele tiden nye krefter på beslutningsnivå i dataavdelingene. De har liten forståelse for Unix, for verken leverandørene eller fagfolkene markedsfører kvalitetene.

Opplæring av den yngre garde

Det skjer lite spennende rundt Hewlett-Packards HP-UX, tilsvarende lite rundt IBMs AIX. Men Sun har forstått at Solaris må være et levende miljø. En versjon for Sparc, en for det åpne miljøet, en versjon for konkurrentenes datamaskiner, demonstrerer tiltro.

De forskjellige utgavene av Unix har virtualisering, men virtualisering synes å ha gått i glemmeboken. Teknologien er moden, men forskjellig for samtlige. Mindre maskiner med Unix er også ineffektive. De bør utnytte virtualiseringen, men hvilken er best?

Det er her Hewlett-Packard og IBM bør svelge dypt. De bør tilby Solaris som sitt alternative Unix, ikke bare på X-prosessorer, men på Itanium og Power. Det er ikke fordi Solaris er så mye bedre, men Solaris har størst utbredelse fordi den også kan leveres på Xeon fra en rekke av maskinleverandørene.

Samtlige bør ha interesse at et bedre maskinmiljø enn Linux og Windows overlever de neste fem årene.

Nehalem Ex med sine åtte prosessorkjerner og muligheten til å sammenkoble åtte prosessorer, kommer til å danne grunnlag for en datamaskin som til neste år kan konkurrere med det meste.

I mellomtiden bør Unix-fagfolkene lære opp yngre fagfolk i hva som kreves av et profesjonelt driftsmiljø og ikke bare overlate det til byråkratiet ITIL.