I en syltynn tråd

I en syltynn tråd

Tandberg Data sliter, ikke med hva de vil, men hva de får til. Grunnen er en håpløs kapitalsituasjon.

Renter på over ti prosent tynger. Raskere tilbakebetalingstid enn avtalt, tynger. I april er det over og ut om ikke ny kapital rydder opp i situasjonen.

Spørsmålet er om noen er villig til å ta en skikkelig risiko i dagens vanskelige finansmarked. 150 millioner kroner er minimum av hva som trengs for å etablere produktene Tandberg Data skal leve av de nærmeste årene.

Sannsynligvis trenger Tandberg Data det dobbelte. Nå er det ikke lenger noen verdier som kan selges for å skaffe ekstraordinære inntekter. Derfor må lån konverteres til egenkapital og aksjonærene må tegne seg for ny kapital om de ikke vil bli helt utradert.

Et viktig signal er om ledelsen selv går inn med egne midler ved emisjonen i mars. Spesielt viktig er det at styreformann Sigurdur Einarson tegner seg.

Burde gått konkurs

Kutt i kostnader burde vært tatt for flere år siden. Resultatene har vært negative med unntak av fjerde kvartal 2006.

Oppkjøpet av Exabyte for nok en gang å få fotfeste på det amerikanske markedet, var riktig strategisk, men ikke sett fra et finansielt synspunkt. 175 millioner dollar for et selskap på vei mot skifteretten, kan det settes spørsmålstegn ved. Tandberg Data hadde ikke råd til denne investeringen med sin nåværende finansielle situasjon.

Exabyte burde ha gått konkurs. Tandberg Data burde ha plukket opp restene. Grunnen til at de valgte å kjøpe ut lånegiverne var at de håpet å beholde distribusjonsapparatet og avtalene med it-produsentene.

Exabyte har et navn i USA. Exabyte har nye produkter. Problemet er at distribusjonskanalen i USA har hatt alt for mange eldre produkter som hyllevarmere. Dette har vært et betydelig hodebry for ledelsen i 2007.

De gamle produktene må ryddes bort. Nye må skape interesse, men er mindre it-miljøer virkelig interessert i data på bånd?

For sent

Magnetbånd var det første lagringsmediet for data som det var mulig å lagre datamengder av en viss størrelse. Et klassisk rullbånd med 1600 BPI lagret 40 MB.

Magnetbånd har siden gjennomgått en rivende utvikling. Tandberg Data bygget på kompetansen til Tandbergs lydbåndingeniører da de valgte å satse på data, ikke bare musikk og tale. I alle år har produktene holdt høy kvalitet.

Valget falt på SLR, som for 20 år siden ble standard i forbindelse med åpne miljøer som hadde Unix som fanebærer. Ulempen var at bransjen mistet interessen.

Alt for sent innså Tandberg Data at produksjonen ikke kunne skje i Norge, og at det trengtes andre produkter for å overleve. Først ble det DLT, deretter LTO.

Sistnevnte har livets rett. Faktisk er det mer i vinden siden arkivering på bånd er miljøvennlig. Strømforbruket per gigabyte er mindre enn alternativer.

Trenger markedsføring

Problemet er at båndstasjoner alene ikke skaper nok inntekter uten et høyt volum. Selv om Tandberg Data har avtaler med it-produsenter og et bra distribusjonsapparat blir omsetningen for liten.

Konsekvensen er lanseringen av platelageret RDX som simulerer bånd med større hastighet, meget praktisk for mindre bedrifter. Foreløpig har ikke RDX fått nok volum. Det trengs en markedsføringsinnsats.

Dertil trengs det flere systemprodukter, som gir høyere bidrag. Den seneste lanseringen på Cebit med et magnetbåndbibliotek som kan bygges ut fleksibelt til 188 bånd er bra, men minst fem år for sent. Håpet er at det ikke er alt for sent.

Les om:

Ahlerts Hjørne