Et kruttsterkt brygg

Et kruttsterkt brygg

AHLERT HJØRNE: Java fikk fotfeste innen klient/tjener på nittitallet. Java rotet det til på tusentallet. Nå er den gamle gruten helt ut og Java er klar for å erobre apparatene.

Java i nettleseren har vært flaut. Få ønsker Java i nettleseren. Bankid skal klare seg uten. Andre programmeringsspråk konkurrerer bedre. Javascript og HTML 5 er to som klinger bedre.

Universell utforming er et stikkord. Kundeopplevelse er et annet. For brukere ønsker kontakt og deltagelse, ikke bare side opp og side ned med det som virksomheten ønsker å meddele brukerne.

Alle programmeringsspråk må derfor finne sin nisje, sitt arbeidsfelt. De fleste vil utvide sitt. Alle er avhengig av en tilhengerskare. Java har flest med ni millioner programmerere. Men mange har liten interesse for Java. De vil ha alternativer.

Som med naturlige språk har det utviklet seg hundrevis av programmeringsspråk. Allerede i 1969 skrev Jean Sammet 785 sider om datidens programmeringsspråk. I årene som fulgte skrev professor Donald Knuth The Art of Computer Programming, et verk foreløpig i fire bind.

For uten programmeringsspråk vil ikke datamaskinene ha noen verdi. Først med lagrede program og assemblerkode ble det fart på programvareutviklingen. Konseptet ble utviklet i 1944, publisert av John von Neuman i 1945 og implementert først i Manchester i 1948.

I 66 år har vi skrevet kode. De første til årene bare assemblerkode. Først med Fortran frigjorde utviklerne seg fra maskinen. Og Fortran er fortsatt med oss. Veldig mye forskning og utvikling gjøres på tungregnemaskiner med programvare skrevet i Fortran. Cobol er også med oss. Fortsatt er mesteparten av verdens finanstransaksjoner avhengig av Cobol og stormaskin.

I alle år har det vært en diskusjon om hvor nær maskinen koden skal være. Assembler som er symbolsk maskinkode er nær maskinen. Fortrinnet er mulighet for effektiv kode på bekostning av lengre utviklingstid. Kravet er intim kjennskap til prosessorens konstruksjon. C er dagens prosessornære språk, et resultat av utviklingen av operativsystemet Unix.

Men de fleste som skriver kode er ikke interessert i datamaskinens indre. De vil løse en oppgave. De vil derfor ha et programmeringsspråk som passer best til oppgaven. Mange slike forsøk har feilet. I Norge utviklet Ole-Johan Dahl og Kristen Nygaard Simula, verdens første objektorienterte språk som inspirerte C++ som Java er påvirket av.

Java ble opprinnelig utviklet for interaktive tv-er, det vil si smart-tv-er. Utfordringen for 20 år siden var at tv-ene ikke var så smarte, så Java og tv ble ingen suksess. Selv hevder Oracle at alle Blueray-spillere benytter Java.

Så det er et spørsmål om å kapre styringen av flere apparater. Java 8 har forberedt seg på det. Mikro Edition er en ekte undergruppe av Java 8. Da er det bare et spørsmål om forskjellige tekniske krav for apparater.

Målet er kode som bare krever 128 KB. Det var vanlig i 1970, men problemstillingene var enklere den gang. Ellers er kravet mindre enn 48 MB minne som er meget lite med dagens målestokk.

Det er styringsutstyr som skal Javafiseres. Datastyring av kulisser på teatre og operascener vil bli helt vanlig. I den forbindelse er et spørsmål om hva slags nettverksteknologi. Styringsutstyr har ikke hørt om Ethernet. Z-wave eller Zigbee derimot, benyttes. Java har oppdaget begge.

Grunnlaget for all Java-kode er en virtuell maskin fordi Java oversettes til Byte-code. Hensikten er å frigjøre seg fra prosessorteknologien. Hver virtuell maskin for Java har til oppgave å oversette Byte-code til maskinkode mens programmet jobber. Det stjeler prosessorkapasitet, men det er sjelden et problem. Den fysisk prosessoren i apparater har som oftest ikke til oppgave å betjene mange applikasjoner samtidig.

Med nye funksjonalitet som Lambda for å forenkle kodeskrivingen, bedre datohåndtering, grafiske funksjoner, god integrering med Javascript har Java kommet et skritt videre. Spørsmålet er hvor lang tid det tar før de mange millioner kodere kaster seg over nye utfordringer og utviklere av dagens styringsfunksjoner og innvevde applikasjoner får øynene opp for Java.

For selv om Java er kruttsterkt, betyr det ikke at utviklere vil nyte Java 8. Basic var femti år første mai. Lær Kidsa å kode kommer ikke til å høre om dette enkle programmeringsspråket.

Les om: