For flink straffer seg

For flink straffer seg

KOMMENTAR: Intel var for dyktige på kunderelasjoner. Det straffet seg. AMD var for gode på sammenkobling. Det straffet seg.

Intel dominerer. I dag er det fortjent. Ved årtusenskiftet var det ufortjent. I Japan våknet myndighetene. Intel inngikk et kompromiss. Markedspraksis ble endret uten at Intel måtte godta å ha gjort noe galt.

Da våknet AMD. Rettssak ble anlagt. Den dro ut, men i mai kom dommen i EU. Intel hadde påvirket pc-leverandører til bare å levere pc-er med Intels prosessorer på bekostning av AMD.

Boten ble en milliard Euro. Vill protest, men boten er fortjent. Markedsføringsstøtten til utvalgte produsenter har vært meget tvilsom. Dette ble det snakket mye om i pc-kretser. Dell forsto og skiftet til også å levere datamaskiner med AMDs prosessorer.

AMD forsto. Som lillebror til Intel måtte man gjøre noe smart. Pulten var ikke stedet. På ett område var Intel sårbar. Maskinene for datarommet var forvokste pc-er uten skjerm. Rimelige, men ineffektive. En ny maskin for hver applikasjon. Behovene var større.

Svaret ble sammenkoblingsteknologi. Hyperchannel med effektiv transport av data mellom prosessorer. Fagfolk forsto. Dette var mye bedre enn Intels alternativ. AMDs markedsandel økte. Interessen for AMDs aksjer økte.

På sengen

Intel ble tatt på sengen. Veksten på datarommet var enorm, ikke i volum, men politisk og i verdi. Maskiner med alternative prosessorer og Unix som maskinmiljø hadde problemer med å konkurrere, både med hensyn til kompetansekrav og pris.

Noe svar fra Intel på AMDs utfordring kom ikke på tale på flere år. Først måtte Intel gjøre en analyse for å studere verdien av AMDs videreutvikling før et alternativ kunne innarbeides i prosessorene.

Intel gjorde derfor det de kan, øke takten på prosessorutviklingen og prosessutviklingen. Begge deler har nærmest tatt pusten fra en hel bransje. For å bygge en ny produktlinje for neste generasjons produksjonsprosess koster, milliarder av dollar.

Intel makter på grunn av sitt store volum. Andre har problemer på grunn av for lite volum. Prosessorbransjen hadde vært sunnere om Intel hadde somlet. Håpet er at Intel ikke vil gjenta det enorme jaget på nye prosessorvarianter og ny prosessteknologi, for bransjen nærmer seg en grense.

Svaret til AMD

Nå har Intel svart AMD, med nærmest en kopi. Men Intel er smart. Sammenkobling av to dekker det store volumet. Det gir åtte prosessorkjerner for bearbeiding. Koblet med virtualisering vil bedriftene ha nok å jobbe med, spesielt i år.

Satt på spissen er det ikke rart at AMD og Intels sammenkobling ligner. For de som har bidratt til utviklingen, er tidligere prosessorfagfolk fra Digital. De hadde lært faget med en av de mest innflytelsesrike prosessorene noen sinne. De kalte den Alpha.

Hewlett-Packard tok knekken på den og sitt eget alternativ, fordi Hewlett-Packard hadde alliert seg med Intel for å lage Itanium, den mest komplekse prosessoren noen sinne.

Itanium har nærmest vært en fadese. Intels toppsjef Paul Ottelini uttalte på begynnelsen av dette tiåret at Itanium skulle ha dobbelt ytelse av Xeon til samme pris. Det er motsatt.

Ett firma har allerede gått konkurs på grunn av Itanium, ett annet har blitt kjøpt opp. Hewlett-Packard er nærmest den eneste med tiltro.

Utviklingen har gått smått. Der hvor Intels generelle prosessorer tar to år, tar Itanium minst tre. Nå er årets versjon utsatt igjen. Grunnen er at de skal innføre en ringarkitektur for sammenkobling, en idé som ble forkastet for noen år siden. Det er behov for større vekstpotensial for applikasjoner. Itanium skal ha størst ytelse.

Svidd

Konkurrenter som Power og Sparc søker å tilby større ytelse enn Xeon. Alle har fått problemer. IBM kan hvis de vil, videreutvikle Power. Den har volum. De tre store spillmaskinene benytter alle sin versjon. Power 7 vil være en formidabel utfordrer.

Spørsmålet er om kraftige avanserte prosessorer er interessante. Maskiner med slike prosessorer kjører Unix eller Z/OS. Den oppvoksende generasjon fagfolk vil helst ikke ha noe med slike miljøer å gjøre. De vil helst ha det like brukervennlig som på internettet. Det de kan er Mac, Linux eller Windows, perfekt for AMD og Intel.

Kombinasjonen av Intels kommende sammenkoblingsteknologi og Xeon med åtte prosessorkjerner og feilkorrigering lukter det svidd av. Det skjer i 2010. Håpet er at noen kan konkurrere. Vi har ikke råd til at AMD eller andre prosessordesignere forsvinner.