Flodbølgen kommer

De har alle navn. De gjør store ødeleggelser. Derfor må vi forberede oss bedre. Hyppigere varsler og konsekvensscenarioer må påvirke vår hverdag og vår planlegging.

Meteorologer mot sommertid har dannet gruppe på Facebook.

For meteorologene får en time kortere tid å tolke været i sommerhalvåret. Det er da de trenger det.

Syvende august er ikke en dato meteorologene bør glemme. De dummet seg ut. De hadde spådd store nedbørmengder i Agder. Det traff i Nedre og Øvre Eiker kommune i Buskerud. Ordføreren i Nedre Eiker kommune var sint. Mjøndalen sto under vann.

Offisielt var det Risør som fikk mest vann, 60 millimeter, men lokal måling i Mjøndalen indikerte dobbelt så mye, men det er usikkert. Det er ingen offisielle målinger.

Det var ekstremværet Frida som slo til. Meteorologisk Institutt måtte innrømme at værmeldingen ikke stemte. Riktig fenomen, feil sted. Norges Vassdrags og energidirektorat har fått gjennomgå, men NVE er avhengig av meteorologene.

For syv år siden ødela orkanen Katrina New Orleans og drepte 1.800 mennesker. Da den milde orkanen Isaac traff syv år senere, ble bare en person drept. Han falt ned fra et tre.

At konsekvensene ikke ble større skyldtes tre forhold. For det første hadde New Orleans bygget diker som holdt vannet ute, for det andre traff ikke Isaac rett på New Orleans.

For det tredje hadde forskere ved Universitetene i Lousiana og Texas mye bedre værmodeller og datakraft. Da Katrina traff for syv år siden, hadde man kjørt simulering på 300.000 datamaskiner. Det tok seks timers beregning. Da Isaac traff, hadde forskerne 1,5 millioner maskiner. Beregningen tok 1,5 timer.

Resultatet fra beregningene ble brukt til å angi hvor det ville bli oversvømmelser og hvilke nabolag som ville bli isolert, om Isaac traff rett på New Orleans.

Denne utviklingen viser hva som trengs for å forberede seg på ekstremvær.

Ekstremvær er et ord som har krøpet inn i det norske språket de seneste årene. Vi har måttet vende oss til at været er mer sprelsk. Men ekstremt har det vært i mange hundre år.

I 1679 ble 20 gårder ødelagt og 130 personer omkom på Sunnmøre. Dette er historie, historie som ikke bør glemmes. Gamle folk husker fortsatt kvikkleireskredet på Bekkelaget i 1953 da fem mennesker omkom. Det skredet er lite, men siden det var i Oslo, påvirket det mange.

Det er verre med flodbølgene. Hvis fjellsiden i Åknes i Tafjord raser ut får vi en tsunami. En 80 meter bølge vil ramme Hellesylt på Sunnmøre. Det anses som lite sannsynlig, men fjellmassivet beveger seg med ti centimeter i året. Sprekken er 700 meter lang.

Raser 54 millioner kubikkmeter ut, vil det bli betegnet en tusenårs-hendelse. Og det vil skje, men når? Derfor må Åknes bli overvåket og analysert løpende. Det er en oppgave for geologene. De trenger tilgang til avansert beregningsutstyr og mer avanserte modeller.

Vær og klima interesserer oss stadig mer. Det viser yr.no. Sommeren i Sør-Norge varte i år mindre enn en uke, det var en serie enkeltdager. Det er lenge siden meldingen; stort sett pent vær, solgangsbris på kysten.

Sommerværet er mer og mer preget av mikroklima. Det er vanskelig å melde. Det krever bedre modeller og værobservasjoner. Det krever mye mer datakraft. Værmeldingen må kjøres flere ganger.

Derfor må superdatamaskinen på NTNU i Trondheim utvides. Meteorologene skal ikke trenge flere timer for å tolke konsekvensene. De må jobbe i parallell.

Nye beregninger må umiddelbart få konsekvenser. Det forstår ordføreren i Nedre Eiker. Det forstår ordførerne i kommunene langs Glomma i 1995. De har ikke glemt det årets oversvømmelse.

For vi får stadig flere mindre flombølger. De kommer når vi minst venter det, men det skjer gjerne når bakken ikke kan ta i mot mer vann. Vi får stadig flere jord og steinras. Vi får stadig flere sneras.

Derfor må vi forberede oss og planlegge bedre. Vi må forstå konsekvensen av 40 millimeter nedbør, av hundre, over kort tid.

Bebyggelse, vei og jernbane må ta hensyn til hva vær og klimaforskningen beskriver. Vi trenger mange flere målepunkter. Sensorer kan være en mulighet. Vi kan velge å ikke ta hensyn, men vi kan ikke overse hva forskningen sier.

Det er dumt å overlate til forsikringsselskapene og naturskadefond å ordne opp etterpå. Forsikringsselskaper bør derfor bidra med forskningsmidler.