TJENESTER: Skyleverandørene vil levere gode tjenester, ikke egendefinert skyteknologi med krav til uendelig mange koblinger. Illustrasjon: iStock

Frihet og kontroll

AHLERTS HJØRNE: Alle ønsker frihet. Mange drømmer om kontroll. Kombinasjonen er vanskelig. Nettskyen gir løfter om begge.

Publisert Sist oppdatert

Tenåringer ønsker mer frihet. Foreldre blir livredde og ønsker mer kontroll. Slik har det vært i generasjoner. Frihet eller kontroll blir et stridsspørsmål.

Nettskyen skal kunne levere frihet og kontroll, men det vil ta tid. Foreløpig er det mange år til nettskyen tas for gitt. Foreløpig er nettskyen en alternativ leveransemåte som må planlegges nøye som en del av forretningsstrategien.

For hva skal være her og hva skal være der, eller skal det bare være der, eller både her og der? For frihet og kontroll handler om her og der.

For 30 år siden begynte noen argumentere for at det skulle være der. De kalte det Outsourcing. Mange fikk mye der, men etter hvert også mer og mer her, men her og der hang ikke sammen.

Det var en type tjeneste der, en annen her. Her ble Microsofts domene. Der var for forretningssystemet. Indere ble spesialister på der, billigere og langt borte. Datasentralene var et alternativ for der, for de som ønsket mer kontroll.

Der er grunnlaget for nettskyen. Men der, er ikke nytt. Der var en nødvendighet for deling av kostnadene med andre da de første kostbare datamaskinene kom.

I 1896 la GE grunnlaget for industriell optimalisering. I 1966 begynte GE så smått med it-teknologi for skytjenester. De bygget et miljø hvor flere firmaer samtidig kunne dele en felles maskin. De kalte det Time Sharing. I dag kalles det Reentrant. Nytt og bedre men samme idé. Flere deler på maskineriet. For det var i 2006 at Cloud først gang ble brukt som terminologi.

I 1970 ble de første tjenestene basert på Time Sharing tilbudt på det norske markedet. I 1976 tilbød BI programmeringstjenester for test og utvikling basert på GEs Time Sharing fra Stockholm. BI har dermed formidlet Infrastructure as a Service, men det var da BI trodde at økonomer måtte forstå data.

Public Cloud ble et begrep, dessverre.

Etter hvert ga GE opp sitt tilbud på Time Sharing. Det var ikke lenger tidsriktig. Men tidsriktig var Application Service Provider med de første tilbudene på Programvare som en tjeneste, som kom på slutten av nittitallet. Også dette tilbudet ble borte. Det døde da dot.com ikke lenger var dot.hot, men dot.not.

Public Cloud ble et begrep, dessverre. Det er et forbrukerorientert nettskytilbud, ikke ett offentlig. Alternativet betegnes Private Cloud. Det er et kommersielt skytilbud til alle typer virksomheter, ikke bare private.

Skal man tro Vmwares toppsjef Pat Gelsinger utgjør det totale nettskytilbudet 27 prosent i 2016 mot to prosent i 2006. Grunnlaget er fortsatt Time Sharing, men nå kalles det virtualisering.

Maskineriet later som om det er mye kraftigere enn det tilsynelatende er, ved effektiv utnyttelse.

Tordenskiold var den første vi kjenner som benyttet virtualisering. Vi betegner det Tordenskiolds soldater. Den lille styrken løp hele tiden rundt for å gi svenskene et inntrykk at angrepsevnen var mye større enn den virkelig var.

Virtualisering har spart et årlig energiforbruk tilsvarende det samlede forbruket i Tyskland, Frankrike og Spania. Det kan virkelig betegnes bærekraftig.

Nå er det en ny bølge på gang, bruk av øyeblikkets datasignaler fra sensorer. Det betegnes, IoT, tingenes internett, for tingene vil flomme over oss med sine data som krever oppmerksomhet.

I 2021 vil det være dobbelt så mange sensorer som sender data som pc-er og smarttelefoner, totalt mellom 20 og 30 milliarder enheter. Veksten er man uenig om, men at det minst er 26 milliarder enheter som sender data i 2026, er det ingen tvil om.

På ny må vi effektivisere. Data må siles. Tjenester må splittes i mindre oppgaver, mikrotjenester eller containere. Virtualisering er datamaskinsentrert. Containere er tjenestesentrert.

De som skal bidra til effektive skytjenester, må beherske begge. Men virtualisering og Containere er ikke bra nok. Programvaren må kunne jobbe på tvers av skytjenester.

Åpen kildekode vil bli svaret.

Nettskyleverandørene må derfor samarbeide. Det har Vmware forstått. Avtaler med IBM og Amazons webtjenester, gjør Vmwares skygrunnlag mer generisk. Det er nødvendig inntil det blir større grad av standardisering.

Åpen kildekode vil bli svaret. For skyleverandørene vil levere gode tjenester, ikke egendefinert skyteknologi med krav til uendelig mange koblinger. For det blir ikke enklere de nærmeste årene.

It-avdelingene blir enda viktigere, ikke på datamaskineri, men på arkitekturen på virksomhetens tjenestetilbud. De skal sørge for frihet og kontroll. Sikkerhet blir en kontinuerlig hodepine.

Ahlert Hysing er fagredaktør i Computerworld.