Ingen kontakt

Nødnettet sviktet 22. juli 2011. Det skal først være ferdig i 2015. I mellomtiden vil det være mulighet for nye sammenbrudd, for politiet har hatt dårlige data og kommunikasjonssystemer i mange år.

Åpningen av OL så ut som et fargesprakende maleri av Weidemann. Dårlig vær er en dårlig grunn for dårlig dataoverføring.

Køen i matbutikken bare økte. Normalt ville folk ha gått, men båtfolket må ta til takke med nærbutikken nærmest havnen.

Oppnår ikke kontakt med BBS, var meldingen til kundene. Det er tydelig at Nets ikke har gjort leksen sin på det norske markedet da de overtok Bankenes Betalingssentral. BBS er historie.

Skandalen rundt forhandlere av betalingsterminaler er et varsko til myndighetene og Nets om behovet for kontakt og garanti for betalingen.

For er det butikkens ansvar at den har tilstrekkelig nettverkskapasitet og at betalingen fra kunden virkelig tilfaller dem?

OL i ni kanaler, hvorav syv var over nettet, var NRKs slagord denne sommeren. Det setter store krav til mottakers nettverksforbindelse. Norsk Telecoms idé om at en familie bare trenger ti Megabit per sekund forutsetter en samlet familie foran tv-apparatet.

Når normen er flere kommunikasjonsapparater enn antall familiemedlemmer, nytter det lite med ti Megabit per sekund. Den historiske utviklingen viser et konstant økende behov for kommunikasjonshastighet.

Det overføres ikke lenger bare enkle betalingstransaksjoner, post og tale. Det er mer og mer video; for informasjon, markedsføring, møtevirksomhet, opplæring og underholdning.

Det er mer samfunnsøkonomisk å overføre bit i høy hastighet enn atomer i høy hastighet. Gode motorveier trengs, men skikkelig datakommunikasjon trengs mye mer.

2017 er et kritisk år. Det er da alt skal skje. Det er det store "bit-året". Da skal Norge ha automatisk energirapportering. Da skal telefonnettet være digitalt. Da slukkes analog radiooverføring over FM-båndet. Da kreves det neste generasjon av digital kringkastning. Da bør nødnettet være oppgradert til et nivå som er betydelig bedre enn dagens.

Vi er fem millioner innbyggere, 350.000 under seks år. I 2017 forventer disse barna bruk av apparater som forutsetter en datakommunikasjon som ikke går i rykk og napp. Det tar ikke mange år før norske brukere har ti millioner apparater som krever nett-tilgang.

Alle disse forholdene forutsetter datakommunikasjon på et helt annet nivå enn dagens. Fiber er et stikkord, rutere et annet, basestasjoner et tredje.

For det er mange år siden at mobildekningen har vært så dårlig som i år. I det ene øyeblikket er det full dekning, i neste finnes det ingen. Manglende fiber, manglende kapasitet på basestasjonene og manglende prioritering av telefoni i forhold til data gjør at mobiltelefoni er en ren jojo-virksomhet.

Telenor som den direkte arvtager av Televerket, har fått et ansvar for det norske telefonnettet. Arbeidsoppgavene er betydelige frem til 2017, da dagens analoge nett ikke lenger kan få reservedeler og er for kostbart å holde i live.

I den forbindelse bør politikerne være sitt ansvar bevisst, fordi personer som ikke får kontakt i en nødssituasjon, er et forhold som det norske samfunnet ikke kan leve med. Konsekvensen er et behov for mer fiber, mer effektive rutere og en kapasitet i kjernen av nettet som tåler mange hundre Terabit per sekund. Videre må kapasiteten distribueres, for det nytter ikke med statistiske modeller om telefonbelastning.

Data og kapasitet må nærmere brukerne. Det er en betydelig logistikkutfordring om ikke nettet har en betydelig overkapasitet eller et parallelt servicenett som på et øyeblikks varsel kan bidra til brukernes behov.

Fiber til folk er en drøm. Det er enkelt på Jæren. Det er vanskelig på fjellet. Satellitt er et alternativ, men det viste OL-åpningen at det ikke er til å stole på. Derfor må det også benyttes høyhastighets trådløs overføring. Like fullt må det legges mye mer fiber i Norge. Det gir bedrifter mulighet til å jobbe samlet selv om de ansatte er spredd.

Men som 22. juli demonstrerte. Datakommunikasjon bør få mye høyere prioritet og dermed høyere bevilgninger. Vi trenger et Linjeverk som på uavhengig basis kan designe og foreslå en utbyggingstakt for datakommunikasjon i Norge.