It-utvikling i det forjettede land

En annen kyst, nær eller fjern synes mer og mer forjettende, både for kunder og leverandører. Polen og Ukraina er nære kyster. India og andre land i Asia er fjerne. Brasil ser en mulighet for å bli en stormakt på it-utvikling.

Grunnen er at prisen for nye prosjekter og forvaltning av eksisterende it-løsninger har begynt å bli eksotisk. Man snakker om milliarder, kanskje millioner, men sjelden om mindre kronebeløp.

Altinn i India

Ett typisk eksempel er Altinn 2. For å redusere kostnadene utføres deler av arbeidet, offshore, nærmere bestemt hos Accenture i India. Og India synes å være det foretrukne landet. Grunnen er den britiske kulturpåvirkningen og bruk av engelsk.

Siden mange titusener it-ingeniører utdannes hvert år, eksempelvis 35.000 i Ukraina, 23.000 i Brasil, får norske it-fagfolk nok en utfordring. Capgemini skal ha 50.000 ansatte i India i løpet av få år.

Riktignok hevder analysefirmaet Gartner at få it-fagfolk til nå har mistet jobben på grunn av offshoring, men i det stille har selv norske selskaper redusert bemanning. SAP-kompetansen til Capgemini i Norge er borte. Den kan leveres fra India.

Når mer enn 80 prosent av en oppgave kan løses på en annen kyst, blir utfordringen å utvikle norske it-fagfolk for forretningsorienterte problemstillinger.

Intellektuelt håndverk

It-utvikling er et intellektuelt håndverk. Fagfolkene er interessert i å få betalt for sin kompetanse og erfaring. Alle er interessert i kostnadsreduksjoner. Det er motstridende interesser. Derfor har Capgemini de seneste fem årene hamret på ideen om Rightshoring, det vil si noe utvikling lokalt, noe langt borte.

Ideen om noe her og noe der, er god. Siden finanskrisen kom, har timeprisene gått nedover hvert år for de store konsulentselskapene. Uten bruk av ressurser utenfor Norge hadde det ikke vært mulig.

Telenor startet kjøret rundt offshoring i Norge i 2004 som en del av kostnadsprogrammet Delta 4. I Norge startet det så smått i 2007. Helt frem til 2009 viste store europeiske virksomheter liten interesse. Nå vurderer alle it-direktører om de kan utnytte offshoring.

Langt borte

Offshoring omfatter jobb langt borte. Det skaper en rekke utfordringer. Språk er det første. Konsekvensen er at all dokumentasjon må skrives på engelsk. Selv brukere må venne seg til at norsk mer og mer er for muntlig kommunikasjon. Engelsk er for forretningsvirksomheten. Spørsmålet er om alle ansatte er modne for det.

Andre problemstillinger er kultur. Det spiller liten rolle hvis det er konkrete manuelle rutiner med mye gjentagelse som skal utføres, det vil si Business Process Outsourcing.

Kultur spiller betydelig rolle når et stort prosjekt skal bemannes med norske og internasjonale it-fagfolk. De bør helst ha samme forståelse, samme oppfatning av hvordan man utfører oppgaver.

Accenture kan mye om felles metodikk. Ansatte uansett arbeidssted, sendes til Chicago for opplæring i ADM, Accenture Delivery Methodology.

Nordmenn er dårlige til å spesifisere. Derfor kan det lett skje tabber. I Norge er vi vant til å la en ansatt løse en oppgave. Vedkommende får selv rope om hjelp hvis forutsetningene er problematiske.

De internasjonale medarbeiderne må ha presise krav for å utføre oppgavene offshore. Inntil å presisere blir naturlig, vil det skje mange feil. Derfor må involverte deltagere komme til Norge, spesielt hvis de deltar i tidlige faser som omfatter spesifikasjon og design i samarbeid med kunden.

Indere i Norge

Men en inder i Norge koster like mye som en nordmann. Indiske selskaper som Infosys og TCS har derfor ikke mye å hente i forhold til et internasjonalt konsulentfirma med fagfolk lokalt og offshore.

Fortjenesten stiger med reduksjon av lokal prosjektutvikling. Bransjen snakker om 80 til nærmere 100 prosent av oppdraget utført offshore. Det er mulig på forvaltning av applikasjoner. Det er ikke mulig på utvikling av kundespesifikke løsninger.

Mer enn 80 prosent offshore er skremmende. Det gjør mange norske fagfolk overflødige. Det gir løfter om timepriser på halvparten av de norske. Det kan gjøre mange konsulentselskaper grådige.

Men uten et fornuftig samarbeid mellom nær og fjern, hjelper det lite med lav timepris. Det er resultatet som teller; spør de konsulentfirmaene som har tabbet seg ut.