Møte på skjermen

Fra midt på syttititallet møtte de første brukerne skjermen. Fra midt på åttitallet møtte brukerne pc-en. Fra midt på nittitallet har videoleverandører forsøkt å få oss til å møtes på skjermen. Om fem år vil skjermen være møteplass. Vi slipper reisetid og stress.

I øyeblikket er det nesten bare ansatte i videofirmaer som forstår å verdsette video for å diskutere en problemstilling. Er det mer enn fem kontorer å flytte på seg, bruker flere av de ansatte heller videokonferanse.

For vi reiser til tider for mye. Videokonferanser med HD-kvalitet vil redusere behovet for mange reiser. Naturtro bilder gir oss en opplevelse av virkelige personer, ikke bare snakkefigurer.

Vi kommer til å bruke videomøter mer fordi de reduserer transportkostnader, reisetid og CO2-utslipp. Video er grønt og moteriktig hos myndigheter og naturvernere. Men foreløpig er det for kostbart. Derfor vil det ta minst fem år før video brukes jevnlig, flere ganger om dagen.

Bits vs. atomer

"Being Digital" skrev professor Nicholas Negroponte om i 1995. Boken var et sammendrag av uttallige artikler i it-magasinet Wired.

Negroponte sa noe selvfølgelig. Det er enklere og rimeligere å flytte bits enn å flytte atomer. Selv om det er en selvfølge, hadde ingen påpekt det før.

Konsekvensene er vidtrekkende. Spesielt for teleleverandørene betyr transport av bits en omfattende strukturendring. Den krever en enorm utbygging av nettet, men gir grunnlag for nye tjenester.

Det har ungdommen forstått. De flytter tv-serier kontinuerlig. De legger ut informasjon på sosiale nettsteder som Facebook. Konsekvensen er at it-selskaper begynner å forstå at teknologien bak Facebook representerer grunnlaget for samhandling i alle slags grupperinger.

Samordning

Derfor må alle former for kommunikasjonsteknologi samordnes; apparater, talepost, tekst, øyeblikksmeldinger, tasteprating og video.

Det er mulig å overføre video med 384 kbit per sekund. Intel ivret for det midt på nittitallet.

Ved å foreta videooverføringen mellom to tilknyttede rom kunne man bevege seg fra sted til sted for å vurdere opplevelsen. Ikke akkurat spennende.

Et lite vindu på skjermen av den man skulle møte førte mer til distanse enn til nærhet.

Derfor har videokonferanser for folk flest vært en sjeldenhet. Kun i tilfeller hvor man virkelig har hatt behov for å se en person har deltagerne oversett mangelen på kvalitet.

Til tross for laber interesse har videoteknologien gjort fremskritt. Bedre kompresjon av overføringen, høyere hastighet, bedre skjermer og kameraer, visning av dokumenter og gjenstander og enklere administrasjon er noen stikkord.

For kommunikasjon handler ikke bare om tale. For det er ip-telefoni godt nok. Skal man tro medgründer Jeffrey Katzenberg i Dreamworks Animation er femti prosent av kommunikasjonen ikke verbal.

Telepresence

Da gjelder det å ha bra kvalitet på bildet. Det har Katzenberg bidratt til. Det har leverandørene oppnådd. For det er tv-teknologien som drar videokonferanser videre. HD er stikkordet, i videoverden kalt telepresence.

Ideen er at to videorom med telepresence skal virke som ett møterom. Rommene er derfor utviklet i samarbeid med fagfolk som sosialantropologer med hensyn til farger, lyddempning og belysning.

Tre store skjermer viser seks eller flere naturtro møtedeltagere, deltagere du kan se i øynene, deltagere du tror på når de deltar i en diskusjon.

I en stadig mer internasjonal virksomhet er videorom med telepresence nødvendig for å konsultere styremedlemmer og rådgivere.

De største konsernene har derfor begynt å tro på video til tross for en installasjonskostnad på to millioner kroner per rom.

Den kostnaden må ned. Video med kvalitet må ikke kreve møterom. Det er bedre med et høykvalitets kamera og 22 tommers HD-skjerm på pulten til en kostnad på rundt ti tusen kroner.

Nettverkskostnaden kommer ekstra. Den vil vi være villige til å betale for. Det gir en mulighet for utbygging av fremtidens datanett.