Nettet er datamaskinen

Nettet er datamaskinen

På 30 år har antall brukere med tilgang til en datamaskin eksplodert. Det er internettet som har skapt et sug.

1,24 milliarder brukere kan takke Robert Kahn, Vinton Cerf og en rekke utviklere - deriblant tre norske, Dag Belsnes, Yngvar Lundh og Pål Spilling - for tilgang til informasjon, underholdning og muligheter for samhandling.

Det er de to protokollene TCP og IP som styrer alt som skjer på nettet. Definisjon, utprøving og satsing på protokollene TCP og IP er grunnlaget for den internasjonale og norske innsatsen.

I øyeblikket kan det virke som aktiviteten på nettet er for høy. Applikasjoner tilbys som tjenester over nettet. Svindelforsøkene øker.

Søk bidrar til å navigere i det enorme tilfanget av informasjon, men de digitale strømmene i form av video og bilder er i ferd med å strupe kapasiteten. Utbygging for prioritering av trafikk er mangelfull.

I dag benyttes IP versjon 4. I løpet av to til fire år må vi også benytte IP versjon 6, for dagens protokoll er sprengt. Det skjules foreløpig ved gjenbruk av IP-adresser.

Verdens atomer

Hadde man for tolv år siden forstått at internettet har en nøytral, global funksjon, hadde sannsynligvis IP versjon 6 vært innført for lenge siden. For i fremtiden ønsker vi å knytte personer og ting til IP-adresser uten at adresseringen blir vanskelig. IP versjon 6 har kun én utfordring, i forhold til antall atomer i verden.

Vanskeligheten for mange virksomheter blir å forutsi og prioritere nettverkstrafikken sin, spesielt ved prioritering av kapasitet for kunder og geografisk spredde ansatte. IP versjon 6 har nødvendig prioritering.

Det er veksten de seneste syv år i antall brukere på internettet som gir grunn til bekymring. Veksten har vært mellom 117 og 920 prosent. Ved utgangen av september var det 1,24 milliarder brukere av en total befolkning på 6,6 milliarder mennesker. Forskjellen fra tidligere er at antall aktive brukere har økt, særlig ungdom og unge voksne.

I Nord-Amerika er 70 prosent av befolkningen på nettet ifølge Internetworldstats, i Norge er 68 prosent brukere ifølge Clickz.

Sverige er sannsynligvis det landet med høyest internettbefolkning. Mer enn 75 prosent er tilkoblet.

Det har tatt 30 år. De fem første var det bare noen entusiastiske forskere som sendte e-post til hverandre og utvekslet data.

Teleindustrien jobbet med å standardisere sine protokoller og bygge nettverkshierarkier. De toneangivende it-leverandørene hadde sine egne løsninger for datanett. Krangelen om lokalnettet måtte først avgjøres før internettet kunne inngå som en del av bedriftsnettet.

Etter at Datapoints Arcnet tapte for Bob Metcalfs Ethernet, på grunn av samarbeidet med Digital og Intel og IBM ga opp sitt Token Ring, kunne lokalnett standardiseres og forbedres. I den forbindelse fikk også lokalnettet TCP/IP.

Måtte åpne

Men ikke bare måtte lokalnettet standardiseres. Forskerne måtte åpne sitt internett for andre. Det skjedde først etter at Sir Tim Berners-Lee utviklet World Wide Web på det europeiske atomforskningsinstituttet CERN i 1989. Den 30. april 1993 gjorde CERN World Wide Web gratis tilgjengelig for alle. Samme år hadde Norge tilgang via Eunet og Mosaic som web-leser.

"Nettverket er datamaskinen" har vært Suns slagord siden 1982. Grunnen var satsing på arbeidsstasjoner med Unix. Ideen var at fagfolk skulle samarbeide og utveksle data. Derfor ble NFS, filsystemet for nettverk utviklet. Derfor ble visjonen å få til at alt og alle skulle tilkobles nettet.

Konsekvensen har vært utvikling av teknologi og stimulering til deling og samarbeid. Sun har bare delvis fulgt opp sin visjon. Java som grunnlag har vært nyttig. ZFS til erstatning for NFS er nok et bidrag.

Men deling og samarbeid har andre fulgt opp. Web 2.0, som først og fremst tilfredstiller de unge, internettets storforbrukere, vil sette spor i alt virksomheter vil foreta seg de nærmeste årene.

Men først må vi ha Web-2-programvare som tilfredsstiller kravene til sikkerhet. Fagfolkene trenger å være mer paranoide, for et globalt nett gir muligheter for global

Les om: