Nød lærer

Nød lærer

KOMMENTAR: Nødnettet er i nød, men har ett stort fortrinn: Alternativene er for dårlige.

Nødnettet er i nød. Det tar for lang tid å bygge ut. Det er for dårlig finansiert. Det har for dårlig dekning og talekvalitet. Men har ett stort fortrinn: Alternativene er for dårlige.

Nødnettet er etterlengtet. Åsta-ulykken og 22. juli demonstrerte behovet, gasslekkasjen på Lillestrøm likeså.

Det trengs verktøy for kommunikasjon, for en nødssituasjon kan være farlig for de involverte og for uskyldige, som er intetanende om hendelsen.

Død og fordervelse og store kostnader er konsekvensen av dårlig kommunikasjon, demonstrert meget tydelig den 22. juli 2011.

Nødnettledelsen sier at nettet virker etter hensikten der det er bygget ut. Kritiske brukere klager over at nødnettet virker dårlig, særlig i bygninger.

Det meste er hemmelig. Åpenhet er mangelvare. Offentlighetsloven gjelder ikke. Motorola som skal levere nødnettet, nekter å svare, men Direktoratet for nødkommunikasjon ønsker at Motorola skal forsvare teknologien.

I omtalen av nødnettet virker det som om det bare er et nett for tale, men det omfatter kontrollrom og sambandsutstyr. Data kan overføres, men med lav hastighet, maksimalt 80 kbit per sekund. Det egner seg for tekstmeldinger, foto med lav oppløsning og informasjon fra databaser.

Lite snakkes det om telefonen. Den har tre kvaliteter, meget rask oppkobling, gruppesamtaler og mulighet for Walkie Talkie. Sistnevnte kan være ytterst viktig i en krisesituasjon hvor det ikke finnes dekning.

Nød lærer naken kvinne å spinne, heter et gammelt ordtak. Det synes å gjelde nødnettet. Vi må bygge det ut. Deretter må nødnettet stresstestes, for å finne svakhetene, for det er svakheter. Det viser erfaringen så langt.

Hvordan skape dekning innendørs er en virkelig utfordring, for mange bygninger er tette for radiobølger. Dagens interne tilgangspunkter for mobiltelefoni krever strøm. Den kan være borte i en krisesituasjon.

Utfordringen er at det tar mange år å bygge ut nettet. Det skyldes praktiske forhold. Oppgradering av mobiltelefoninettet gjøres samtidig.

Utbyggingen omfatter nitten spesifiserte områder. Svært viktig er kontrollrommene som skal koordinere hvordan mannskap fra brann, helse og politi samarbeider og settes opp i grupper.

Spørsmålet er om teknologien fortsatt er relevant når nettet er ferdig utbygd? Vil brukerne føle at utstyret er gammeldags? For Norge er ikke spesielt tidlig ute.

Opprinnelig skulle nødnettet vært ferdig i 2009. Nå er det snakk om 2015. Sannsynligvis holder det ikke. For utbygging i Norge er kompleks og kostbar på grunn av vår topografi.

Ifølge Motorola er det allerede 1,9 millioner brukere i verden. Det skal sikre nødvendig utvikling, for alt i forbindelse med nødnettet er kostbart. Hvor kostbart vil ingen uttale seg om.

Grovt seks milliarder kroner er avsatt til utbyggingen. Det er garantert for lite for å oppnå dekningsgraden Stortinget ble forespeilet da de vedtok utbyggingen.

Derfor foreslås det å redusere dekningsgraden en rekke steder i landet, typisk i Sogn og Fjordane, hvor skred virkelig krever nødnettdekning. Man håper på det beste. Reduksjonen vil ingen snakke om. Den er hemmelig.

Det vil sannsynligvis være store hull i dekningen. Det skyldes topografien. Mangel på master er ett element. Verneområder gjør det vanskelig å etablere dekning.

Derfor må det etableres en strategi for hvordan dekning skal oppnås. Det forutsetter mer enn bruk av nødnettet, for dette er ikke egnet for overføring av data. Det er et digitalt, kryptert talenett.

Mobiltelefonnettet vil derfor være med på å forsterke informasjonen til brukerne av nødnettet. Særlig vil kartdata kunne bidra med verdifull tilleggsinformasjon.

Derfor må det etableres mobile samband, kjøretøy som kan flyttes til et katastrofeområde. Slike kjøretøyer bør omfatte bil, båt, helikopter og snescooter. Disse skal sørge for sammenkobling og kunne virke som ekstra basestasjoner for signaleringen slik at samtalene rutes riktig.

Den mobile stasjonen må ha mulighet til å utnytte alle typer nett. Satellittelefoni er en forutsetning. Satellitter kan overføre data selv om det er manglende mobildekning der det har skjedd en hendelse.

Den videre veien er foreløpig ikke definert. Selv om nødnettet benytter en europeisk standard er det gruppesamtaler som har vært prioritert. Ny utvikling må bygge på internasjonale standarder. LTE kan komme til å bli et stikkord.