Overmodne nettverk

KOMMENTAR: Dagens nettverk trenger å bli plukket ned. Helt nye nett må vokse seg til, skriver Ahlert Hysing.

Publisert Sist oppdatert

Dagens nettverk er blitt for kompliserte, enten de er i datarom, i bygninger eller dekker store avstander. Det er nettverksutstyret som blir mer og mer komplisert. Det er stadig nye spesialkretser. Det er stadig mer innebygget programvare, for styring og spesialfunksjoner.

Det er på tide å definere på nytt hvordan nettet skal bygges, administreres og styres. Det krever en annen tilnærming. Det blir ikke nødvendigvis færre nettverksenheter for å transportere data. De blir bare styrt annerledes.

SDN, programvaredefinerte nett, er det nye moteordet for fremtidens nett. Datamaskiner skal ta seg av administrasjon og styring. Nettverksutstyret skal flytte data. Utviklingen har pågått i minst fem år. Derfor har man allerede erfaring.

Men i Norge er det ingen som virkelig kan noe om programvaredefinerte nett. De mest avanserte nettverkskretsene har hørt om det, men har liten forståelse. Med mindre det blir en større innsats risikerer Norge å bli hengende etter på et område som er vesentlig for fremtidig samfunnsutvikling. Vi har fem år på å forberede oss.

Programvaredefinerte nett gir løfter om enklere nettverksutstyr, mer avanserte nettverkstjenester, bedre oversikt over dataflyten, større fleksibilitet i datatransporten og mye lavere kostnader.

Grunnlaget er at datamaskinene overtar administrasjon og styring av nettet. Grunnlaget er enklere nettverksutstyr. Grunnlaget er standarden Openflow som sender beskjed fra datamaskinene til nettverksutstyret hva de skal gjøre med trafikken. Det krever sammensmelting av nettverksstrukturkartet og IP-kartet over nettverket.

Forskerne tror at Openflow er tilstrekkelig. Cisco som verdens største nettverksleverandør, mener Openflow er utilstrekkelig. Cisco har derfor en tredelt tilnærming. Pragmatisk og praktisk, men spørsmålet er om det blir populært eller problematisk?

Ideen er at noen vil ha det som det er. Det koster å plukke ned svitsjer og rutere og sette inn noe nytt. Det som virker, lar man virke.

Den andre tilnærmingen er å tilpasse en rekke svitsjer til SDN og Openflow og la tilhengere av programvaredefinerte nett bygge nye nett og erfare hvordan Openflow bidrar til forenkling.

Tredje alternativ er å bygge videre på Openflow med det Cisco mener er ufullstendig ved standarden i forhold til å holde rede på, ha oversikt over og makte å sette inn nødvendig nettverksutstyr.

Openflow jobber nord-syd, fra datamaskinen til nettverksutstyret. Det trengs også jobbing øst-vest, fra utstyr til utstyr med mulighet til å øke kapasiteten, flytte datatransporten og erstatte utstyr som ikke virker.

Evnen til å ha oversikt og utnytte alt nettverksutstyret mest mulig fleksibelt og effektivt betegnes orkestrering. Orkestrering er ikke standard.

Telenor fremhever at SDN prates det om på alle konferanser. Fagfolkene har dermed hørt om det. De ser på det sammen med underleverandørene. For Telenor vil ikke drive forskning, bare innovasjon.

Bruk av programvaredefinerte nett er innovasjon, men innovasjonen kan ikke gjøres uten at noen har forsket, for å forstå hvordan grunnlaget kan benyttes for innovasjon. Bare det å forstå problematikken nord-syd og øst-vest krever forskningsinnsats.

Det kalles anvendt forskning. Grunnen er at programvaredefinerte nett ikke er gjennomprøvd og gjennomtestet slik at det bare er snakk om å anskaffe nettverksutstyr, datamaskiner, styringsprogramvare og få noen til å sette løsningen sammen slik at nettet kan håndteres av fagfolk.

For det er flere utfordringer. Den ene handler om sammensatte nett med både kobber og fiber hvor fiberteknologien nærmest flytter inn i prosessoren. Den andre om trådløs datakommunikasjon.

Vi har ikke kommet så langt selv om Intel nå lanserer silikonoptikk som en del av datamaskineriet. Også IBM har jobbet aktivt med teknologi som kombinerer kobber og fiber.

Men det er alltid de siste meterne som skaper utfordringer. Fremdeles har mindre enn halvparten fiber inn i hjemmet eller virksomheten. I Oslo er det inntil 300 meter til nærmeste fiber.

Mange brukere vil være avhengig av neste generasjon trådløs teknologi på mer enn hundre megabit per sekund for å koble seg til nettet og videre til datamaskineriet.