Slik blir fremtidens utskrift

Klokken var halv tre på natten. Dokumentformularet fosset frem. Skriveren var støyisolert. Uten hadde ikke de ansatte på hovedkontoret overlevd. Det tok ikke mange minuttene før fakturaer for to milliarder kroner var ødelagt.

Neste morgen stod it-systemene til 20.000 ansatte mens fakturaene ble gjenskapt fra ordregrunnlaget. Dette forsøket på å la utskriften følge brukeren mislyktes.

For datidens utskrift krevde kompetanse i formularbehandling, særlig vertikaltabulering, for å effektivisere skrivingen, siden den skjedde en linje ad gangen. Å kunne hoppe over blanke linjer økte den reelle skrivehastigheten.

Nå er trenden å la utskriften følge brukeren. Det er mer og mer vanlig internt i bedrifter. Det vil også skje for nomadene. Når de kommer frem til bestemmelsesstedet identifiserer de seg for en skriver. Deretter skrives dokumentene, inkludert alle vedlegg.

Pyjamaspapir

I mange år ventet vi på utskriften i posthyllen, gjerne mange centimeter tykk. Den kom på grønt, stripete papir, på folkemunne kalt pyjamaspapir.

Utskriften ble gjort i datarommet, av fagfolk, før den ble distribuert. Tall og atter tall spredd bortover papiret i kolonner, hamret inn. Rene regnearket på papir.

Man måtte lese overskriftene på papiret for å forstå hva kolonnene betydde. Man måtte lese datoen for se om utskriften var relevant. Det var så lett å surre når man leste tallene på denne periodens utskrift og sammenlignet dem med forrige periodes tall.

Sammen med pc-en kom utskriften direkte til brukeren via en liten støyende enhet. Nåleskriver og typehjul var to alternativer. De hadde den fordel at de kunne levere gjennomslag. Dokumenter kunne komme i typisk fire eksemplarer, hver med forskjellig farge. Ekspedisjonsdokumenter og fakturaer fikk et nytt liv.

Det revolusjonerende var at utskriften ikke nødvendigvis var på mer enn én side. På pyjamaspapir ble det alltid skrevet mange sider, til tider tusenvis. En skriver med en hastighet på opptil tre tusen linjer per minutt ble ikke misbrukt for bare én side.

Ingen kø

I løpet av de seneste 25 årene har det skjedd en skriveteknisk revolusjon. Støy er ikke lenger et stort problem. Slagskrivere benyttes bare i spesielle tilfelle. Nå preges papiret via blekk, laser eller voks.

Matematikk kan styre dyser til å lage de mest fantastiske utskrifter. Fonter er ikke lenger et problem, bare et spørsmål om kjøp og arkivering.

Personlige skrivere er blitt veldig avanserte. Med digital fotografering har spesialskrivere for fotografier blomstret. Man skriver de bildene man liker på spesialpapir. Alternativt hjelper fotobutikken til med utskriften av de utvalgte.

Går det galt gjør man det om igjen. Det er ikke lenger et spørsmål om utskriftskø som tømmes når utskriften er sendt, slik at feil skaper behov for gjenskaping.

Det er fortsatt et spørsmål om skriverstyring. Hurtigskriveren som spyttet ut fakturaene, kunne tabuleres vertikalt. Den kunne skrus av. Noen annen form for styring fantes ikke. Den kunne ikke si fra at den manglet papir.

Fremtidens skrivere

Det tok mange år før en skriver kunne si i fra. Dagens skrivere vet når skuffen med papir er tom, men fortsatt mangler det mye før de kan inngå i en dialog med datamaskinen de er tilknyttet.

De fleste skrivere krever at tilknytning skjer ved å legge inn drivere i pc-en eller tjenestemaskinen. Dernest må brukeren forbehandle utskriften. Det betyr å pakke opp alle vedlegg.

Selv de enkleste skrivere må forbedres. De må bli datamaskiner. De må kunne sende beskjed til en datamaskin at personen som skal ha utskriften står hos meg. Avanserte laserskrivere kan det, så fremt utskriftsmottakeren er på samme nett.

Fremtidens skrivere må selv kunne pakke opp alt og skrive ut alle detaljer uten at en person er involvert i annet enn å be om utskrift dit man reiser. En rekke nye snertne skrivere kan kobles til nettskyen. Ved å sende utskriften til en skrivers adresse på reisens mål kommer den der mottageren skal.

Nye skrivere må kunne motta utskrift fra hvor som helst. De må kunne adresseres direkte via en adresse eller ved at brukeren identifiserer seg for skriveren. I begge tilfeller må utskriften være ferdig behandlet uten ekstra inngrep. Sikkerhet blir en ekstra utfordring.