- Slik har BI sviktet lederne

- Slik har BI sviktet lederne

KOMMENTAR: De økonomiske høyskolene har sviktet. Virksomhetene studentene skal begynne i kan ikke klare seg uten it.

Med få unntak lærer ikke fremtidens økonomer noe om fundamentet for virksomhetenes arbeidsoppgaver; It.

På BI er fagseksjonen for it utradert. På de andre læringsstedene er det ikke stort bedre. Enkelt-personer prøver å holde fanen høyt. Spesialkurs bidrar til å utvide studentenes forståelse.

På BI gjør studierektor Bo Hjort Christensen en grunnleggende innsats, men ledelsen forstår ikke verdien. Bos fagfelt er forretningssystemer. Han forsøker å holde oversikt og vurdere funksjonaliteten på forretningssystemene til fordel for studentene og for norske virksomheter.

Mange tidligere studenter har siden takket Bo for den innsikten han skaffet dem.

For tredve år siden var grunnleggende it et fag i den økonomiske utdannelsen. Det ble kuttet ut som lite relevant. At prosessorhastigheter, størrelse på minne og rotasjonshastigheter på platelagre er uinteressant for en økonom er korrekt, men faget avmystifiserte it for studentene.

Det ble også undervist i programmering, men raskt innså man at økonomistudentene ikke skulle bli programmerere. Fornuftig tenkt, men alt for kortsiktig. Bare noen ytterst få økonomer har programmert fagapplikasjoner.

Men aldri har økonomer programmert så mye som i dag. Det gjør de i regneark, hvor det bygges avanserte økonomiske modeller. Økonomene er Microsofts drømmekunder. De sørger for suksessen til Excel og Office.

I 201X trengs det fortsatt et grunnleggende it-kurs, men det skal ikke handle om it-tekniske detaljer. Kurset skal forsøke å forklare hva it bidrar med for tjenestene virksomhetene leverer og hvordan de ulike fagene påvirker og har nytte av forretningssystemer.

I tillegg trengs det kurs som ser på virksomheten som et system. På nittitallet kom de første forretningssystemene, ERP, som fikk utbredelse ut over et lokalt marked. SAP R/3 vant stor anerkjennelse, men satte et helt nytt kostnadsnivå på virksomhetenes it-systemer. Grunnen var kompleksiteten i store bedrifter, men tilpasning til alle spesialiteter og krav lot seg gjennomføre.

Man trodde forretningssystemene omfavnet alt, men det varte ikke lenge. Salgsstyring var ikke tenkt på. Produksjonsstyring var ofte mangelfull. Vedlikehold og leverandørstyring var spesialiteter.

I mange år har Porters verdikjede vært populær. Den har påvirket bedriftenes ordre/leveringskjede. Den har demonstrert behovet for salgs og leverandørstyring.

Sett fra et it-perspektiv skal verdikjedene effektivisere og rasjonalisere arbeidsgangen og saksbehandlingen i bedriftene. Forretningssystemene gjør ikke det, men modulene i systemene er viktige komponenter.

Derfor må verdikjedene i virksomhetene modelleres. Det er viktig kunnskap for økonomer. Business Process Management er et stikkord. Dessverre er det få fagplaner hvor BPM inngår. Tyske Aris er ett av de ledende verktøyene. Tilsvarende er norsk-amerikanske Troux. Frank Lillehagen har nedlagt et enormt arbeid. Boeing har jobbet tett med Lillehagen.

BPM er særlig velegnet til å forbedre arbeidet i bank, finans, forsikring og helse, industrisegmenter med betydelig saksbehandling og beslutninger underveis. Bruk av BPM på pasientlinjer vil kunne forbedre mange sykehustjenester.

Men verdikjeder er for snevert. Økonomer må forstå verdinettverk. Virksomheten er et system som er avhengig av sine leverandører, kunder, partnere, finansinstitusjoner og myndigheters lover og forordninger, ikke bare norske, men europeiske og amerikanske. Safe Harbour er et stikkord.

Det er dataene som skal beskyttes under Safe Harbour. Datas betydning synes å være et utelatt kapittel innen økonomiutdanningen. De brukes først og fremst i økonomisk sammenheng, i regnskap og regneark. Og det er hva man kan lære fra regnearkene, det bør stilles spørsmål ved.

Business Intelligence har blitt en oversikt for hvor vi har vært. Å tolke tendensen for hvor man skal, krever statistisk analyse og forståelse for data. Hvordan markedet utvikler seg preges av øyeblikkets utvikling.

Den finnes ikke hos virksomhetene, men på sosiale nettsteder. Big Data og analyse vil kunne gi innsikt, men det er ukjent terreng på økonomiske læresteder. Gamle KPI-er er ikke svaret for fremtidige ledere.

Les om: