Slik skapes en mobil arbeidsplass

Dette tiåret vil bære preg av ansatte på farten. Det krever en gjennomtenkning av hva slags hjelpemidler de skal bruke for å jobbe effektivt. Det krever at bedriften drøfter hva slags tjenester de ansatte trenger. Det krever en diskusjon om hvordan tjenestene skal leveres. Det krever en diskusjon om arbeidstid.

Disse momentene høres uskyldige ut, men er i virkeligheten et behov for å se på våpenarsenalet. Mange virksomheter har for gamle våpen. Skal man klare seg i konkurransen hvor konkurrentene kommer fra hele verden, ikke bare fra samme verdensdel, må man ha ekstra, skarpladde våpen.

Mange tror vi er i ferd med å få et paradigmeskifte, på samme måte som midt på nittitallet hvor pc-en ble knyttet til datamaskinen i datarommet og til internettet.

Android og Ipad

En ferdig tanket pc med bedriftens programvare, gjør det enklere å håndtere tusenvis av ansatte som trenger de samme it-hjelpemidlene. Det kunne forsvares i forrige tiår. Det kan ikke forsvares i dette. Våpenet er ikke skarpladd.

Nå må it-virksomhetene vurdere samtlige ansatte med hensyn til behov for virkemidler. Analyseselskapet Gartner anslår at det trengs tre til fem forskjellige brukerprofiler.

Deretter må brukergruppene få lov til å bruke sine nødvendige hjelpemidler. Deretter må disse kunne kobles opp mot de nødvendige tjenestene. Ofte er it-fagfolkene lite villige til å bidra.

Det blir så mange hjelpemidler de skal ha kompetanse på. Derfor må selvbetjening virkelig bli satt på kartet. Et it-system for selvbetjening av et nettbrett som Ipad, er et typisk eksempel.

Til neste år kommer vi til å kunne velge i en rekke alternative nettbrett. I praksis er det to alternativer: Android og Ipad. Begge disse må it-avdelinger ha systemer for å kunne håndtere. Det mest logiske er selvbetjening.

Selvbetjeningssystemer vil bli stadig viktigere de nærmeste årene. De vil bidra til å hjelpe og avlaste kontaktsentre. Førstelinjeassistanse vil være selvbetjening. Andrelinje vil være systemer kontaktsentrene drar nytte av.

Utfordrende nettbruk

Mange tjenester vil gjennomgå store endringer dette tiåret. Vanskelige økonomiske forhold får virksomheter til å tenke annerledes. De vil kreve tjenester som bedre støtter en forretningsstrategi som tilpasses endringer. De vil sette krav til programvaren som støtter tjenestene. De vil sette krav til datamaskineriet som skal drive tjenestene.

Konsekvensen er at maskineriet blir usynlig. Konsekvensen er virtualisering. Forrige tiår erkjente virksomhetene verdien av virtualisering. Dette året vil de utnytte virtualisering til å realisere tjenestene. Det betyr at alle hjelpemidlene vil opptre på forskjellig måte avhengig av tid og sted.

Nettverk, type, kvalitet og hastighet er stikkord. Applikasjon er et stikkord. Vi vil ikke fornye applikasjoner bare fordi de er for nær knyttet til eldre programvarekomponenter som IE6 og XP. Vi vil kapsle dem inn slik at andre ikke kan utnytte dem til formål som brukerne avskyr.

Mange vil sette krav til å kunne arbeide selv uten nett av noe slag. Andre vil forlange et nett av en eller annen type. Det gir store utfordringer til teleleverandørene. Foreløpig er svaret LTE. Flere vil forsterke det med femtoceller for å få bedre dekning innendørs i tette bygninger.

Fremtidens datarom

Datarommene må moderniseres. De første skytjenestene har en kostnad som utfordrer datafagfolkenes interne datasystemer. Pris, leveringsevne, variabelt ressursuttak og selvbetjening gir it-avdelingene mye å tenke på. Spesielt når det også skal tas hensyn til effektiv utnyttelse av energien. Det blir et krav.

Energi koster en krone per kilowatt i dag. Det kommer bare til å øke dette tiåret. Konsekvensen er at større standardisering tvinger seg frem, både praktisk og med hensyn til standarder alle bruker.

Fremtidens datarom vil også levere skytjenester, for det meste private, men også kommersielle. De store datasentrene i nettskyen kan sammenlignes med store kraftverk. Datarommene blir it-bransjens småkraftverk. Målet er å få dem til å spille sammen, for de ansatte vil ha de beste tjenestene.

Programvarearkitektur og evne til å kjøre applikasjoner fra ett miljø på et annet blir et krav, for applikasjoner har en evne til å overleve datamaskinene de ble utviklet for.