Sort og klebrig gull

Det er mange oljekonferanser. Politikere, representanter for oljeselskapene og leverandørindustrien snakker om utfordringene. Men aldri tar de ordet it i sin munn. Men uten it hadde leting etter olje vært umulig.

It er et verktøy på samme måte som et mikroskop, for vi ønsker å se ned i undergrunnen og forstørre det vi ser for å finne oljen. Vi ønsker å flytte herligheten opp på land. Vi ønsker å skille de forskjellige bestanddelene fra hverandre. Vi ønsker å styre produksjonen fra land. Vi ønsker å eksportere mest mulig.

I løpet av drøye førti år har Norge gått fra å være et land med nøktern økonomi avhengig av valutainntektene fra shipping, til å bli et land som strutter av penger som politikerne forsøker å holde innelåst.

Condeep ble et begrep. Troll-A er en enorm oljeplattform i betong. 472 meter høy hvorav 369 meter under overflaten. Det var nærmest ikke til å tro. Troll-A ble da også valgt til århundrets ingeniørbragd i Norge for 1900 – 2000.

Uten bearbeiding på datidens tungregnemaskin Cray Y-MP på NTH hadde det ikke vært mulig. Beregningen av Troll-A ble gjort med en million simultane ligninger basert på Finite Element Methods som professor Johannes Moe introduserte på NTH.

Også feilberegninger ble foretatt. For dårlig beregning av kreftene i konstruksjonen sendte Sleipner A rett til bunns i 1991. 700 millioner dollar var tapt.

It beviste dermed at det er en fundamental forutsetning for oljevirksomheten. Dataassistert konstruksjon er vesentlig for alt utsyr som benyttes for oljeletingen.

I indre kretser i leverandørindustrien forstår de at it må benyttes for å skape nye produkter og nye tjenester. Indre kretser er ikke nok. It-verktøyene og konsekvensene bør mye mer frem i lyset.

Hvor er det mangler? Hva har vi behov for å forbedre? Bedre integrerte operasjoner er et stikkord. Det er ledelse, byråkrater og politikere som må forstå muligheter og begrensninger ved bruk av it.

Tolkning av seismiske data har alltid vært avgjørende. Å visualisere bearbeidingsresultatene av seismiske data har vært spennende og utfordrene i over 20 år.

Å kunne se geologiske strukturer og diskutere mulighetene for hydrokarboner har blitt bedre og bedre. Dagens grafiske fremstilling er et resultat av bedre matematikk, applikasjoner, tungregnemaskiner og arbeidsstasjoner.

Muligheter som ble oversett for femten år siden, har det stor verdi å revurdere. Det gjorde Lundin. De fant verdens største oljefunn i 2011. Nye letemodeller og avansert seismikk sørget for funnet ifølge konsernsjefen i Petroleum Geoservices.

Funnet skjedde i et område som oljeindustrien hadde avskrevet. Det var avanserte tredimensjonale kart som gjorde at Hans Christen Rønnevik og teamet fant storfunnet. De skjøt ny havbunnsseismikk og kombinerte den med nye kalkulasjoner på de gamle dataene.

Dermed er det på nytt spennende å studere det eksisterende datagrunnlaget. Har man oversett muligheter i iveren etter å finne de virkelig store feltene? Det er kombinasjonen av kraftigere tungregnemaskiner, nye modeller, bedre grafisk fremstilling og erfarne geologer som finner det som er oversett.

Dermed har Diskos, det enorme seismikkarkivet som er bygget opp gjennom alle årene, bevist sin berettigelse.

Flerfase er helt vesentlig stikkord for enorme kostnadsbesparelser. Å kunne simulere hva som skal til for å flytte gass, olje og vann gjennom samme rør har vært avgjørende for å utnytte mindre oljefelt. Besparelsene har vært mange hundre milliarder kroner.

Flerfase ble derfor valgt som Norges største oppfinnelse etter 1980 av en ekspertgruppe i samarbeid med Aftenposten.

Det er avansert matematikk omgjort til beregningsprogrammer som sørger for de store fremskrittene i oljesektoren. Derfor forskes det aktivt på hvordan applikasjoner skal utnytte datamaskiner bedre.

Numascale, et norsk alternativ, kan samle mange datamaskiner og få dem til å se ut som én. Det gir et enormt stort felles minne som passer enkelte applikasjoner bedre enn alternativer.

Men å holde rede på oljeekvivalenter, eiere og mottakere kan være en omfattende oppgave. Norsk programvare sørger for avregning av gassen til Europa. Norsk oljeprogramvare kan og bør eksporteres. Overvåkning og kontroll er stikkord.