Sparer seg til fant

Sparer seg til fant

KOMMENTAR: I den globale økonomien taper Norge. I kunnskapsøkonomien taper Norge. Vi forbereder oss ikke. Vi sparer.

Politikerne med statsråd Tora Aasland i spissen bør skamme seg. Det snakkes så pent om behovet for forskning, men behovet blir ikke dekket. Forslag til bevilgning for de neste ti års forskningshjelpemidler dekker nærmest bare evnen til å drive etterforskningsforskning. Dette er forskning som angir hva som kan komme til å skje, hva Norge ikke kan ta del i fordi vi ikke har noe å bidra med.

Li Maoguo, avdelingsdirektør for høyere utdannelse i det kinesiske undervisningsdepartementet, understreker at det i kunnskapsøkonomien er kritisk med teknologisk utdannelse for å gjøre studentene konkurransedyktige. Der skal studenter læres opp i tungregning på 200 universiteter.

I kriserammete EU dobles bevilgningene til tungregning. I Norge er de en brøkdel av bevilgningen i 1986.

Under den kalde krigen drev Østblokklandene med etterforskningsforskning. I spesielle tilfelle kalles det industrispionasje, for det gjelder å ikke komme for mye på etterkant. Det gjelder å analysere og kopiere. Er det det Tora Aasland vil?

For hvor mye vi bruker til forskning ville ikke Tora Aasland snakke om på INFRA-dagen i februar. Det skyldes at norsk forskningsinnsats er uendelig mye lavere enn anbefalingen fra OECD.

To prosent av brutto nasjonalprodukt bør brukes, men med 0,92 prosent er vi ikke i nærheten. Derfor snakkes det bare om at forskningen skal ha høy kvalitet.

Norsk forskning får ikke høy kvalitet om vi ikke gjør en betydelig innsats. Tankegangen om toppsentre på forskjellige områder er god, men da må det bevilges betydelige midler hvert år for å holde kvaliteten oppe.

Men vi kan ikke bare skylde på Staten. Det private næringsliv er like skyldig, men de mangler incitamenter. Selv Telenor, et ektefødt barn av Televerket, forsker knapt. Det meste er etterforskningsforskning. Tanken er at det er infrastrukturprodusentene som skal forske.

Politikerne nedla Forskningsfondet på 80 milliarder kroner i 2011. Istedenfor skal det bli avsatt tilsvarende årlige beløp som avkastningen, hvorav det kun er 280 millioner kroner årlig til nasjonal satsning på forskningsinfrastruktur de nærmeste ti år. I tillegg er det bevilget 35 millioner årlig i forbindelse med klimaforliket.

Fra det trekkes det ut en milliard for bevilgninger for årene 2009 og 2010. Denne milliarden er en brøkdel av behovet. Det var 6,7 milliarder kroner i 2009 og 4,1 milliarder kroner i 2010.

Milliarden det har blitt skrytt av, er mindre enn ti prosent av behovet. Hvorfor den skal belastes på kommende budsjetter er usikkert. Hva som er sørgelig er at milliarden er inklusiv merverdiavgift. Dermed tar det offentlige tilbake 200 millioner kroner.

Videre trekkes det fra 1,2 milliarder for forpliktelser til europeiske ESFRI. Det gir 950 millioner kroner å fordele over de neste ti år. Neste utlysningsperiode er våren 2013. Da tror man på en ramme på 330 millioner kroner.

Med slike beløp blir innleggene fra Forskningsrådets direktører og fra Forskningsministeren om kvalitet stående i et grelt lys. Dette kalles å spare seg til fant.

Departementene skal ta seg av store investeringer, de over 200 millioner kroner. Da blir det et spørsmål om å få prosjekter inn i Statsbudsjettet. Slike er typisk noe som blir radert vekk i et budsjettforlik, fordi mesteparten av Statsbudsjettet er bundet opp i eksisterende tiltak.

I EU tenker man annerledes. Der skal man investere seg ut av krisen. 15. februar oppgraderte EU sin satsning på tungregning fra 630 millioner Euro til 1,2 milliarder Euro. Partnership for Advanced Computing i Europa skal styrkes. Grunnen er hva man ser tungregning kan bidra med.

Innen bilindustrien har tungregning kortet ned utviklingen av nye bilmodeller fra fem til to år med en innsparing på 40 milliarder Euro. Det er helt nødvendig for å kunne henge med i den globale økonomien hvor lav pris og høyt volum preger tilbudet.

Kombinasjonen av høy pris og lavt volum kan Norge. Det motsatte medfører at norske bedrifter raskere og raskere går over ende. Det er kun innen oljeindustrien i Norge at tungregning settes pris på.

I tysk helse benyttes tungregning i kombinasjon med tredimensjonale hjernebilder for mye raskere diagnoser og for å unngå at gale beslutninger blir tatt.

Les om: