Steve Jobs er blitt despot

Steve Jobs er blitt despot

KOMMENTAR: Strenge regimer står for fall, men ikke innen it.

Hvor despotisk skal it-regimet være? It-leverandører og store virksomheter med et strengt regime har hatt minst problemer. Slik har det tilsynelatende vært for flere lands styring, men regimet oppfattes negativt.

Derfor skyller det en demokratiseringsbølge over en rekke land. Det har det også gjort innen it. I den første bølgen kom verdensveven, oppgraderingen av internettet på begynnelsen av nittitallet. Den andre bølgen kom med den sosiale forbrukerbølgen på internettet ti år senere.

Nå er utfordringen at forbrukerbølgen medfører kaotiske tilstander. Det må derfor et strengere regime for å overholde god skikk og bruk.

Facebook har gjort en lang rekke tiltak for å gi brukerne mer kontroll over sin informasjon. Mer enn to millioner nordmenn har lagret data om seg selv, og dermed stilt seg ut til spott og spe informasjon som ikke mange firmaer ville fått lov til å lagre av Datatilsynet.

Steve Jobs er blitt despot

Kombinasjonen av Intel og Microsoft gjorde pc-en forutsigbar på åtti- og nittitallet. Alle andre alternativer ble borte. Selv Apple holdt på å forsvinne. Det skjedde da det oppsto en rekke kloner, da demokratiet fikk overhånd.

Først da Steve Jobs kom tilbake og begynte å stake ut den videre utviklingen, flokket tilhengerne seg igjen om Apple. Det Steve Jobs gjorde var å innføre et strengt regime i tillegg til kreativitet og design.

Steve Jobs er blitt despot, både med hensyn til utvikling og med hensyn til hvordan og på hvilken måte markedet skal motta produktene og budskapet.

I Norge synes det som om vi ikke kan få nok av Apples hjelpemidler. Folk sikler på Ipad 2 og venter i spenning på Iphone 5. Det skaper en utfordring for bedriftene. Hva skal de tillate?

For også i bedriftene ble det innført et regime for hvilken programvare de ansatte skulle få lov å benytte. Grunnen var behovet for å yte assistanse. It-fagfolk kunne ikke være spesialister på alle typer datamaskiner, it-verktøy og programvaremiljøer.

It-avdelingene synes å hige etter regime for styring av sin virksomhet. Itil virker å være mer populært enn noensinne, etter 30 år.

Kamp om et styrt miljø med app-er

Mange ansatte synes applikasjonene bedriften tillater er for begrenset, men i større norske virksomheter vil de ha et strengt regime. Men neste bølge med ansatte vil bruke sosiale medier og mobile hjelpemidler i tillegg til virksomhetens prefererte verktøy.

Det krever isolasjon av den ansattes utvidete arbeidsmiljø fra bedriftens. Det krever virtualisering av hjelpemiddelet, slik at to eller flere brukermiljøer kan arbeide side om side.

En pc må bli flere forskjellige pc-er. En smarttelefon må bli et universalverktøy hvor det ene verktøyet utelukker bruk av det andre.

En av de viktigste grunnene for å isolere er bruken av nye funksjoner, små dedikerte applikasjoner, derfor det korte navnet app. De kommende årene blir det en kamp om et styrt miljø med app-er. De kommer foreløpig i fire kategorier; betalingstjenester, datafangst, informasjonssøk og spill.

Volum vil være tiltrekkende på brukerne. Volum er tiltrekkende for utviklerne. Da kan de få igjen for utviklingen, siden det ofte koster noen kroner å skaffe en app. Men volum er også tiltrekkene på skurkene så det trengs et strengt regime for å få godkjent en app. Det trengs et strengt sikkerhetsregime ved bruk av en app.

Demokratisk regime

Åpen kildekode har prøvd å fremstå som et alternativ. Miljøet har mange tilhengere, men for få stoler på kvalitetene. Typisk er det mange som har brent seg på bruk av Linux på pc-en. For mye plunder og heft. Når man ikke får sin nye skriver til å samarbeide med pc-en, skifter man til et kjent alternativ som koster litt ekstra.

Derfor sørger bedrifter for en omfattende vedlikeholdsavtale ved bruk av programvare fra det åpne miljøet. Det er bare en måte for det åpne miljøet å bli mer verdsatt. Det må åpne for et regime, ikke et despotisk, men et demokratisk. Det krever samarbeid og testing.

Innen nettverk har de erfart at det må foretas inngående testing for at konkurrerende produkter med de samme standardene, virkelig spiller sammen. SNIA ble dannet for det.

Alle programvaremoduler må på tilsvarende måte testes mot andre for å se at de spiller sammen. Alternativt må samspillet overlates til en stor aktør. Red Hat har ambisjoner.

Les om: