Store smell

KOMMENTAR: Alle store prosjekter ender med et smell. Drømmen er at champagnekorken skal smelle oftere.

Publisert Sist oppdatert

I Storbritannia har de en base med noen av de største it-katastrofene. De fleste tilhører det engelskspråklige området. Det er enklest, men også Norge figurerer i basen.

Det store brittiske helseprosjektet til 12,7 milliarder pund ble skrinlagt i 2011. Ett av stikkordene var felles elektronisk pasientjournal. Selv i Norge er pasientjournal utfordrende, men ikke til 122 milliarder kroner.

Det er mange grunner til at store it-prosjekter smeller, men først og fremst er det tre. De viktigste er kompleksitet, ledelse og organisering. Veldig sjelden er det it. Etter femti år med it-utvikling som kontinuerlig har vært i endring, klarer som oftest it-fagfolkene det tekniske.

Da Autosys ble stoppet, ble tilsynelatende hele it-utviklingen skrotet, men Bekks leveranse av kjøretøyregisteret ble videreført i det etterfølgende prosjektet Au2sys. I rapporten til konsulentfirmaet Pharos sto det at Autosys var i en så alvorlig krise at det måtte reetableres helt på nytt.

Prosjektet var ute av kontroll, det hadde ikke et godt nok planverk, budsjettet holdt ikke mål, og forankringen i linjeorganisasjonen var ikke god nok.

Ikke ett eneste ord om it, bare om forretningsvirksomheten. Nå gjentar historien seg. Nå er det Fornyingsprosjektet til Nav som har fått bråstopp. De har jobbet målbevisst, forberedt det tekniske fundamentet, jobbet med de forskjellige områdene, fått laget den første koden og gått seg vill.

Dobler du størrelsen på et it-prosjekt, halverer du sjansen for å lykkes, synes å være en praktisk erfaring fra it-prosjekter. Tidligere var det alle de tekniske utfordringene og prosjektutviklingen som bidro til fiasko.

Nå er det først og fremst organisatoriske utfordringer som får prosjekter til å gå seg vill. I tillegg er det lovpålagte krav som skaper ekstra bryderi for offentlige it-prosjekter. Nye lover har ikke blitt satt ut i livet på grunn av manglende it-systemer.

De it-ansvarlige i store offentlige etater har det vanskelig. Stabil leveranse av tjenester fra de nåværende it-systemene er et absolutt krav, fornying står øverst på ønskelisten.

Men hvem skal lede fornyingen? Hvilken forutsetning bør lederen ha? En jurist er uangripelig med sin kompetanse for å følge opp underleverandører på it. Men er en jurist en fornuftig leder?

En økonom kan følge opp kostnadene, men gir nitidig kostnadskontroll noen mening? Et prosjekt har i sin natur betydelig usikkerhet. Den avklares best i et tett samarbeid mellom oppdragsgiver og oppdragstager.

Det er personens kvalifikasjoner som avgjør. Alt for ofte forstår ikke virksomhetene konsekvensene. De benytter udugelige ledere sett fra et it-synspunkt. Alt for ofte har ikke de som skal lede, forståelse for it. Fagfolk kan lett avfeie dem. Beslutninger trekker derfor ut.

Det vil fortsatt ta mange år før it-forståelse er et fundament. Derfor klages det på it-opplæringen. Bortsett fra it-fagfolk lærer folk flest bare å forstå og bruke it-verktøy.

Lær kidsa å kode er derfor en bevegelse som skal bidra til at unge forstår mulighetene it kan bidra med. Det skal de ta med seg i jobbsammenheng. Hensikten er å kunne diskutere med it-arkitekter og andre it-spesialister slik at mulighetene blir best mulig tatt vare på.

Ideen om at du er en god leder uten å kunne det du skal lede er naivt. General Electrics berømte toppsjef Jack Welch ansatte mulige nye sjefer for at de skulle lære og forstå hva GE sto for, før de kunne påta seg større oppgaver.

På samme måte må prosjektledere av store it-prosjekter kunne noe om it og noe om den virksomheten man skal lage it-system for. Det er mangelvare. Det er best å kunne virksomheten slik Jack Welch understreker.

It kan læres, også av ledere, men da må de tørre å stille de enkleste spørsmål og få avklart misforståelser. Universitetet i Oslo har utviklet kurstilbud for it-opplæring av ledere. Det har de med stort hell gjennomført i det offentlige, men mange flere offentlige ledere bør gå på kurset. Også ledelsen i større private virksomheter bør ta kurset.

Det tilbys i tre forskjellige alternativer, én, to og en halv eller fem dager. Alle potensielle kandidater for ledelse av it-prosjekter bør ta kurset. Det handler om å skape felles forståelse og evnen til å se muligheter.