Telenor tar seg god tid i Norge

KOMMENTAR: Som dominerende aktør gjør de ikke mer enn de må.

Publisert Sist oppdatert

Telenor er en stormakt på tale, en av verdens ledende, en stormakt med vekstsmerter. Mobiltelefoni dominerer ledelsens strategi. Investeringene skjer vesentlig utenfor Norge.

Innsatsen utenfor Norge påvirker innsatsen i Norge. Nå er det nye tilbud i Sverige, som er Telenors prøvemarked. Som den dominerende leverandøren i Norge gjør Telenor ikke mer enn nødvendig. Konkurrentene får lov til å drive på.

Forskning som betaler seg

Telenor følger med, men er ikke mer aktiv enn nødvendig. Teleforskningen er nedtonet. Deltagelse i EUs rammeprogrammer gjør at Telenor har pulsen på utviklingen.

Forskning får de store produsentene ta seg av. Utvikling av femtoceller er et typisk eksempel. Femtoceller er effektiviserende for mobildekningen innendørs.

Innsatsen skjer der det er betalingsvilje. Det er det på mobile tjenester. De avanserte mobiltelefonene bidrar til å øke trafikken dramatisk. Derfor bytter Telenor ut sine 9.500 basestasjoner, 600 i måneden.

To skap blir til ett. Miljøeffekten er stor. Prisene har falt til halvparten. Hvor mye det koster, snakkes det ikke om.

Styres fra Fornebu

På Fornebu sitter fagfolkene i en kommandosentral og styrer arbeidet. 170 personer er involvert. Målet er å være klar med LTE, en mye raskere mobiltelefoni, i 2012. Året etter skal dekningen tilsvare dagens på tredje generasjon.

Hos Netcom skjer det samme. Basestasjoner for LTE, pluss andre og tredje generasjonmobiltelefoni erstatter de gamle basestasjonene. En milliard kroner skal Netcom bruke.

Netcom var først ute med LTE, en av de første i verden, men dekningen er dårlig. Derfor bygges det. 89 prosent av landet skal ha dekning i 2012. Det betyr bare dekning i byer, tettsteder og store ferieområder.

Myndighetene vil at det skal være fire tilbydere av mobiltelefoni. Tele2 og Network Norway bygger det tredje nettet. Firmaet Tre skal bygge det fjerde.

Hvorfor Norge trenger fire mobilnett er usikkert. Vi trenger ett, fra Televerket, som deretter kan selge kapasitet til aktørene i markedet. Det gjelder spesielt frekvensene fra det analoge tv-nettet.

Slik det er nå, har telefonkundene betalt for Telenors mobilnett. Telenor har betalt for Netcoms nett. Alle betaler for Tele2 sitt nett. Det skjer ved termineringspriser.

Trenger fiber

Transporten til basestasjonene er en utfordring. Megabit til brukerne krever gigabit i transportnettet, mange gigabit. Derfor kreves det mye optisk fiber.

Vi trenger et kjernenett, et spredenett og et abonnentnett. Samtlige har utfordringer. De krever fiber, alternativt radiolinje med høy hastighet. Fiber til hjemmet og fiber til bedriften må bli et krav. Ingen har lenger et landsdekkende ansvar slik Televerket hadde.

Fiber er derfor et problem. Telenor graver ikke mer enn de må. Kjernenettet er muligens bra dekket, men hvem vet om det er tilfelle? Det er ingen krav til kapasitet og hva gjelder for sårbarhet? En gravemaskin er et farlig redskap.

Spredenettet trenger mye fiber, men da må det graves mer. Netcom får fiber av Telenor for å nå sine basestasjoner. Energileverandører bidrar lokalt. Tilsvarende gjør private interessenter. Alle ser Telenor og bedrifter som kunder.

Dårligere bredbåndsdekning

Abonnentnettet er i dårlig forfatning. Riktignok har man klart å tyne mye ut av kobberkablene til alle husstandene, men færre og færre vil ha fast telefon. Det gjør at bredbånd via telefonkablene nå er på kraftig tilbakegang.

ADSL er ikke bra nok. Det har teoretisk bra nok hastighet for mange, men våre vaner endres. Myndighetenes idé om at Norge har god bredbåndsdekning er direkte feil. Vi ønsker høyere hastighet for å sende data, vi ønsker høy, kontinuerlig hastighet for å motta data. Film og ADSL er ikke gode venner. Bredbånd i dag er mer enn ti megabit per sekund, kontinuerlig.

Kobber må erstattes av fiber, men ingen gjør noe uten at de ser store inntekter i det fjerne. Myndighetene må forstå. Vi trenger et nytt Televerk. Altibox har forstått. Alle gode ting er tre; internett, tale og tv.

Fiber til hjemmet ble først en suksess der det var enkelt å grave. Typiske jordbrukskommuner fikk fristelsene fra Altibox. 200.000 kunder får nå et godt filmtilbud direkte til hjemmet.

Telenor forstår også, men å grave koster, særlig i tettbygde strøk. Derfor legges ikke fiber før kundegrunnlaget er tilfredsstillende.