Unngår en smell

KOMMENTAR: De som forsker lærer. De som jobber på samme måte, står stille. Om noen år seirer de som lærte over de som ikke lærte.

Publisert Sist oppdatert

Det er på tide å se seg om, prøve å forstå, før man ikke har råd. Det skjer så mye at analytikere kaller det et paradigmeskifte. Nå er det tolv år siden forrige gang analytikerne var opptatt av paradigmeskifte.

Da fikk vi klient/tjener, internett og .com, en kostbar lærdom som mange ikke overlevde. Nå er det Bring din egen, nettskyen, sosiale medier og Store Data.

Spørsmålet er om hvordan man skal stille seg til endringene. Hva kan man dra nytte av uten å bli med på en ny boble? For det nytter ikke å la være å ta stilling. Da går man på den store smellen.

Mange mener at Store Data ikke representerer noe nytt. Datagrunnlaget vokser hele tiden, men det meste er irrelevant. Hvorfor plutselig så opptatt av data? Analyse har man gjort siden før 1990.

Det heter at nød lærer naken kvinne å spinne, men det går ikke uten rokk. Foreløpig har norske virksomheter mulighet til å spinne, men forbereder de seg ikke kan det være at rokken ikke lenger holder mål.

Derfor må det foretas etterforskning. Hva gjør konkurrentene? Hva skjer på seminarer? Hva mener virksomhetens leverandører? Hva skrives om temaene? Hva sier analytikerne?

Etter å ha fått en rekke svar, bør det sammenfattes i en rapport som presenteres ledelsen. Innen it er teknologi spennende, men teknologi for teknologiens skyld kan bli kostbart.

Derfor må resultatene av etterforskningen presenteres som muligheter relatert til virksomhetens arbeidsoppgaver, tjenester, produkter og utfordringer. Særlig er bruksstudier, vanligvis kalt Use Cases, interessante i forbindelse med utfordringer. En bruksstudie omhandler hvordan virksomheten jobber, eller kanskje bør jobbe.

Klarer man ikke trekke noen konklusjon, bør etterforskningen gjøres grundigere som etterforskningsforskning, for å klargjøre muligheter.

Store Data er et typisk eksempel. Store Data gir løfter om å forstå det som skjer i øyeblikket, men spørsmålet er om hvor omfattende, kostnadskrevende og relevant bruken av Store Data er.

Norske virksomheter er avventende. Teknikken er umoden og hvilken nytte har en typisk norsk bedrift av Store Data? Helse, offentlig virksomhet og olje og gass vil ha nytte av Store data.

Det drives for lite forskning og innovasjon i norske virksomheter. Vi forbereder oss for lite for kommende utfordringer. Vi prøver ikke ut alternativer. Vi lytter for lite til nye medarbeidere som tilhører de digitale innbyggerne. De fleste virksomhetene er kommet på Facebook, men vet egentlig ikke hva de skal med engasjementet.

For det handler ikke om å forsøke å være sosial. Det handler om en kulturendring. Det handler om å bruke nettet på en ny måte. Mange ser derfor for seg teknologi fra sosiale medier som en del av virksomhetens teknologi, bak brannmuren.

Produktivitetsøkning ved hjelp av sosial nettverksteknologi er bare starten. Det er hva den interaktive arbeidsmåten med partnere i et fellesskap kan oppnå. Det er hva deltagere på nettet kan bidra med som vil påvirke.

Markedsføring er et område hvor respons via sosial teknologi vil påvirke tilnærmingen. Produkt og tjenesteutvikling vil bli annerledes siden utviklerne ikke kan se for seg bruksstudiene. Brukernes tilbakemelding via sosial teknologi vil kunne påvirke produktet eller tjenesten på en annen måte enn hva utviklerne makter alene.

Bring din egen er krevende for norske virksomheter. Mange er villige til å betale for sitt eget utstyr bare de får bruke det de selv synes er best. Det krever en fullstendig oversikt over alle ansattes hjelpemidler slik at et fullstendig sikkerhetsregime kan innføres på hver eneste enhet.

Den ansatte må laste ned sikkerhetsprogramvare på alle sine enheter som en del av avtalen. Siden er det et spørsmål om automatisk oppdatering. IBM har et slikt regime. De kjenner alle sine ansattes hjelpemidler. Men norske virksomheter vet ikke hva de ansatte benytter. Det trengs utprøvning.

Et annet område der det trengs utprøvning er nettskyen. Etterforskningen bør kunne si noe om hvilke tjenester som med fordel kan utføres av andre. All egen utvikling bør foregå mot en ekstern tjeneste.

Egen datautrustning for utvikling er helt unødvendig med mindre it-miljøet ikke kan leveres som en skytjeneste.