Vanskelig transport

Lille Oslo sliter, der byen klamrer seg fast mellom fjorden og den hellige Nordmarka. Friluftslivet er herlig. Grensene til marka er hellige. Det skaper lett kaos.

Logistikken er vanskelig. Den snegler seg i et smalt belte mellom fjord og ås. Tunellen i sjøen vil hjelpe, men det er usikkert, med den konsentrasjonen som nå skjer i Bjørvika. Det kastes bort kostbar tid på transport.

Politikerne har nærmest mistet grepet. De har lagt noen planer. De har pålagt bilistene å betale, men planene er under konstant revurdering. Konsekvensen er at bilistene hele tiden bør betale mer, for myndighetene har liten lyst til å finansiere nødvendig kollektivtilbud.

Derfor må det bli rushtidsavgift, hvilket får praktiske konsekvenser, særlig for småbarnsforeldre som er avhengig av bil.

Færre timer på jobben, mer jobbing hjemme, men er det effektivt? Frittstående arbeidsoppgaver, går bra, men de færreste er frittstående. Arbeidsoppgavene er avhengig av samhandling. Det krever mer enn bare telefon.

I USA har de et uttrykk. Det kalles Boswash. Det ble definert av futuristen Herman Kahn og betegner det bylignende området fra Boston til Washington D. C. I dette området tas de økonomiske og politiske beslutningene. I dette området utvikles mye av fremtidens tankegods.

I Norge har vi Hamdram, Hamar til Drammen. Her tas de økonomiske og politiske beslutningene. Her er først og fremst Norges pressområde. Slik ble det da politikerne la Norges hovedflyplass til Gardermoen. Oslo-området flytter nordøstover.

Veiene synes ikke å bli bedre med unntak av strekningen fra Minnesund til Hamar. Feil trasevalg for vei og jernbane, ble gjort for å spare penger. Det har ødelagt strandsonen syd for Hamar.

Flytoget går fra Drammen til Gardermoen. Det burde gå til Hamar, hvert tiende minutt. Det burde frakte passasjerer til og fra Hamdram, ikke bare til Gardermoen.

Regjeringen ønsker å fortsette arbeidet med å tilrettelegge for bredbånd. Det skal møte fremtidige behov, men få har vurdert fremtidige behov, spesielt i pressområder.

Evnen til å strømme musikk, film og tv er ikke viktig, men om få år vil det tas for gitt. Evnen til å kunne sende fra seg informasjon i høy hastighet, evnen til å foreta realistiske videokonferanser, er derimot helt nødvendig når arbeidstagere må jobbe spredt, men samtidig samlet.

De som forstår behovet for å motta data i høy hastighet, er datasentraler. Da må avsenderne ha kommunikasjonskapasitet som ikke skaper forsinkelser.

Flere og flere forstår at moderne store datasentraler er mer kostnadseffektive og grønne. Det krever utstrakt bruk av fiber med høy kapasitet. Flere hundre gigabit per sekund er et minimumskrav.

Fiber til bygningen er nesten ukjent i Norge. Fiber til hjemmet er det nærmest bare Altibox som forstår verdien av. Det lærer opp neste generasjon i hva bredbånd kan bidra med. Og det er fiber til hjemmet som kan avhjelpe logistikkproblemene i Hamdram.

Da må myndighetene sette klare mål. I de andre nordiske landene skal det være 100 Mbit per sekund til hjemmet innen åtte år. Det krever fiber, for avsenderhastigheten fra hjemmet til bedriften er kritisk.

Norges største utfordring for å bedre logistikken er graveforskriftene. Fiber skal legges i grøfter som er rundt en meter dype. Det gjør det kostbart å legge fiber. Nærmere 80 prosent av kostnadene til fiberutbyggingen ligger i grøfta. Fiberfres kan avhjelpe, men det er ikke populært.

I Norge har bruken av smarttelefoner nærmest eksplodert de seneste tre årene. Nå er det en kamp mellom Apple, Google og Microsoft.

Det gjør at det hentes data i et helt annet tempo. Det gjør at mottakerforholdene forverres hver dag. Vi ødelegger for hverandre.

Det koster å bruke. Aktiv bruk koster typisk fra tusen til tre tusen kroner måneden. Det koster enda mer å bygge ut, for det krever flere basestasjoner. Det krever fiber eller mikrobølgeoverføring frem til basestasjonene. Og verre blir det.

Telefonene er for det meste mottakere, men nettbrettene kan bli aktive i samhandlingen, eksempelvis for videokonferanser. Det krever bare et bedre objektiv.

Men uten aktiv fiberutvikling, må kollektivtilbudet i Hamdram forbedres dramatisk. Jernbaneutbyggingen har ikke akkurat skjedd i fiberhastighet.