Våre ukjente teknologihelter

Alle trenger sine 15 minutter som stjerne. Bare noen få får det. I Norge får noen it-helter heder på Den Norske Dataforenings Rosing-konferanse. En Rosing-pris gir stjernestatus, men den blekner fort.

Heltene er ofte brydd. De lager noe for andre. De soler seg ikke i egne prestasjoner som idrettsfolk eller filmstjerner. Derfor bør miljøet de tilhører markere dem, ikke bare for deres egen skyld, men fordi alle trenger forbilder.

Årets it-direktør er et eksempel på å fremme helter. Årets it-direktør har større tyngde som talsperson for sin virksomhet og it-bransjen på grunn av sitt arbeid som en jury har kvalitetsvurdert. Dessverre har vi ingen kultur med å utnytte it-helter for læring.

Altfor ofte blir it-direktøren borte, delvis på grunn av endrede arbeidsbetingelser, delvis fordi arbeidsgiveren ikke forstår. Først når noe går galt ropes det på it-direktøren.

Verdsatt

Designere verdsetter priser. De får dem i ulike fora. På Designdagen er det Merket for god design det kjempes om. I år ble en rekke selskaper med sine designere hedret. Felles for mange var at de ikke ville ha fått prisen uten aktiv bruk av it. Typisk er Innovasjon Norge som fikk to priser. It-teknologi var grunnlaget.

Skapere av it bør også hedres. Mye it-teknologi kommer fra utlandet, men norsk teknologi har i mange år hatt stor betydning. God norsk it-teknologi resulterer ofte i oppkjøp.

Ingeniøren Fredrik Rosing Bull med sine hullkortpatenter skapte grunnlaget for den franske it-leverandøren Bull. Rosing Bulls samarbeidspartner Knut Andreas Knutsen ble Bulls teknologidirektør frem til sin pensjon.

Fast ble kjøpt av Microsoft. I Fast var det flere helter. Tilsvarende gjelder for andre. Tandberg har skapt videoteknologi som verdens største datakommunikasjonsleverandør Cisco forstår å verdsette.

Telenor er blitt en stormakt innen mobiltelefoni på grunn av fremsynt ledelse som forsto at vekst først og fremst skjer utenfor det lokale markedet. Arve Johansen ledet utenlandssatsningen. Hans innsats for dagens Telenor er betydelig.

«Nobelspris» for it

Den største heder en helt kan få, er Nobelprisen. De fleste som får den har passert middagshøyden. For det tar tid å forstå hva som er viktig for fremtidens utvikling.

Nobelsprisen ble etablert mange år før verdien av data og bearbeiding ble forstått. Men også for Nobelsprisen har det tilkommet en ny pris. Sveriges Riksbank har opprettet prisen i økonomi til minne om Alfred Nobel, som mer og mer regnes som en Nobelspris.

Tilsvarende bør gjøres for it. Den britiske regjering bør være sponsor. Grunnen er at fire av de største it-heltene er britiske. Den første er Charles Babbage, mannen som forsøkte å bygge en fullstendig mekanisk datamaskin. Den andre er Lady Augusta Ada Byron, grevinne av Lovelace, nær medarbeider av Babbage. På grunn av Ada ble maskinen og den første algoritmen for å løse et problem beskrevet.

Den tredje helten er Alan Turing som la grunnlaget for å bygge Colossus, datamaskinen som brøt krypteringen av de hemmelige beskjedene til Tyskland under krigen. Den fjerde er Sir Tim Berners Lee som definerte og beskrev web.

Medaljen fra the British Computer Societey til ære for Ada bør opphøyes til it-industriens Nobelspris og deles ut hvert år samtidig med de andre prisene.

Helten Lund

Rosingprisen og Årets it-direktør er to måter å hedre it-fagfolk, men de favner ikke alle. Men i Norge har vi et alternativ. Den norske it-industrien bør finne og vurdere personer som har bidratt til å fremme it. De bør deretter fremmes som kandidater til Sankt Olavs Orden.

Vi har mange verdige kandidater, men én fremstår som en stjerne. Han har fått Rosings Hederspris, men kun for en mindre del av sitt virke. På samme måte som Alan Turings Colossus var hans første datamaskin Lydia hemmelig. Den ble brukt for å avsløre russiske u-båter.

Yngvar Lundh er den ubestridte norske helten innen it. Lydia var hans første resultat. Hans disipler skapte noen av de andre. Norsk Data kunne ikke ha blitt dannet uten gründernes opplæring ved Forsvarets Forsknings Institutt under Yngvar Lund.

Mye av Televerkets forståelse for datakommunikasjon har Lund bidratt til. Da Lund begynte var Televerket først og fremst et telegraf og telefonselskap.