Vi drar og vi drar

Vi drar og vi drar

KOMMENTAR: Vi drar og drar betalingskort. Vi drar flere og flere industristandard datamaskiner inn i datarom. Men hvor drar de store datamaskinene?

Vi drar våre betalingskort. Det skaper betalingstransaksjoner som gjør at stormaskinene vokser, men det blir ikke flere av dem. Nå er de på høyden med hensyn til bruk og bidrag.

IBM har derfor vanskelig for å forstå at stormaskiner er uinteressante, men færre og færre interesserer seg for store datamaskiner. De er usynlige hjelpere i datasentraler.

De er kommet dit med en generasjon fagfolk som ikke er siste mote. De store maskinene er heller ikke siste mote.

Skal det bli noe annet enn det vi forbinder med Intel, Linux og Microsoft, må fagfolkene synliggjøre verdien og it-produsentene fremheve store maskiner som viktige verktøy.

Tjenester levert fra skyen usynliggjør datamaskinene fullstendig. Det er produsentene lite tjent med.

Vi kommer til å utvikle ny teknologi for at maskinene i skyen ikke skal svikte, men det er det få som vil forstå å verdsette.

Få stormaskinsmiljøer

Det har vært en dramatisk teknologiutvikling innen it de seneste 40 årene. Fagfolkene har vært sterkt preget av den.

Vi kan nærmest snakke om generasjoner av fagfolk. Det er programvaren som definerer generasjonene. Fagfolkene har måttet lære seg og måttet leve med programvaren til sin tids datamaskiner.

Påvirkningen fikk de under sin utdannelse og de etterfølgende årene, tiden før de fylte 30. Det gjør at man har en rekke forskjelligartede miljøer hvor man kjemper for den rette programvaren.

Et it-miljø vil derfor forsøke å holde på og videreutvikle sitt programvaremiljø med tilhørende maskiner. Derfor er det sterke stormaskinsmiljøer i de aller største konsernene, særlig i USA.

I Norge er det noen få stormaskinsmiljøer, men flere Unix-miljøer.

Unix fremsto som redningen da alle minimaskin-miljøene ble borte de ti årene etter børskrakket i 1987.

Siden den første internett-bølgen har det vært Suns Java-miljø mot Microsofts .Net.

Simula

Tidligere har programvareutviklingen vært preget av Algol, Basic, Cobol, Fortran, Lisp, Pascal, PL/1, Prolog, RPG og i Norge; Simula.

Norske Simula som er uropphavet til språk som C++ og Java, har vi hatt vanskelig for å gi slipp på.

For programmeringsspråk har alltid vært mote. Hva som er hett i det åpne programvaremiljøet vil påvirke. Ruby on Rails bør man ikke ignorere.

Med et nytt børskrakk kommer kostnader mye sterkere i fokus. Det blir et krav om å konsolidere.

Kostnadseffektive programvaremiljøer vil vinne. Det gjelder ikke bare språk men hele utviklings og testmiljøet. Brukermedvirkning, mager, testdrevet og tilpasningsdyktig er stikkord.

Unix

Et programvaremiljø som vil dra nytte av Unix må skjerpe seg. Miljøet må fremheve fortrinn ved utnyttelse av de aller største maskinene. Det er særlig interessen fra applikasjonsmiljøene Unix må tiltrekke seg.

Det betyr samarbeid mellom it-produsentene og applikasjonsleverandørene. Det betyr tilrettelegging, bidragsmidler, testmiljø og spesialkompetanse fra produsentene.

Videre må det rekrutteres unge mennesker som kan sørge for nytte av nye applikasjoner i kombinasjon med veletablerte. Hvis ikke blir Unix borte i løpet av ti år.

For stormaskin er det vanskeligere. Fagkompetansen er i ferd med å bli pensjonert. Prisnivået er alt for høyt. Få unge er villige til å se stormaskin som grunnlag for et levebrød.

Det nytter ikke bare å si Linux under Z/VM og hevde at det er kostnadsbesparende siden stormaskinen kan kjøre så mange samtidige applikasjoner.

Applikasjonene kommer ikke tilpasset av seg selv til Z/VM. Det kreves sannsynligvis enda mer enn for Unix, å få programvareindustrien interessert.

IBM Rational er et godt miljø for programvareutvikling, men det brukes ikke av programvareleverandører for å tilrettelegge sine applikasjoner for konkurrerende prosessorer.

IBM har riktignok en juvel; Transitive. Programvaren oversetter andre maskiners applikasjoner under bruk til en av IBMs. Det kan hjelpe stormaskinen, men det bør før først og fremst hjelpe AIX, IBMs Unix.