Vi må bli smartere med strømmen

Vi må bli smartere med strømmen

KOMMENTAR: Norge trenger et nytt strømnett. Et smart et.

Staten flår oss. Vi klager, men ikke like høyt som ved økning av bensinprisene. Vi må bli mye smartere med energi.

Oljeutvinningen synker raskere enn antatt. Spørsmålet er hvordan vi skal kompensere. Bedre utnyttelse av dagens reservoarer, men hvordan?

Statoil bruker rå kraft, programvare og rekalkulering på datagrunnlaget. Datautrustningen i det nye datasenteret skal hjelpe, bare de nye datamaskinene kommer.

Disney har vært en inspirasjonskilde. Statoils beregningsmaskin fra Dell heter Storeulv. Den har jobbet sammen med Svarte-Petter. Maskinen fra IBM heter Snow White. Den nye bør hete Petter Smart og være en inspirasjon for smartere utnyttelse av oljeressursene.

Smart Grid

Og smartere må det bli. Det norske kraftnettet holder ikke mål. Det er fagfolkene enige i. De har startet et prosjekt for å bedre nettet. Ideen er at fordelingsnettet skal bli smart; Smart Grid.

Et smart fordelingsnett utnytter måle- og styresystemer, sensorer i hele nettet, styring av utstyr, toveis datakommunikasjon og en database med erfarings- og analysedata.

På smart fordelingsnett er Norge sent ute. Et søk på Smart Grid gir mer enn to millioner treff. President Barack Obama understreket i januar 2009 at et smart fordelingsnett for energi er en global prioritet.

I Danmark er det klima- og energiministeren som står i spissen for det smarte fordelingsnettet. I Norge krangler vi om monstermaster. Olje og energiministeren forstår vi trenger nye strømmålere, men ikke et smartere fordelingsnett.

I andre land hvor de har forurensende energiverk, hvor grønn energi er et mål, jobber de aktivt med å tilrettelegge for et smart nett.

I mellomtiden må norske innbyggere blø. Virtuelt forbruk av energi koster, spesielt om man tar ferie. I julen var det mange som betalte ekstra mye for energi selv om bostedet nærmest ikke brukte strøm. Hver dag ble spesifisert med egen pris per kilowatt.

Minimalt forbruk ble til betydelige beløp fordi totalen ble jevnt fordelt siden kraftleverandørene ikke vet når strømmen brukes. Forbrukerne rapporterer selv strømforbruket med noen få unntak. Det gir mulighet til å underrapportere i tider med høye energipriser.

Kunnskapsrike databaser

På NTNU har de innsett at et smart fordelingsnett krever tverrfaglig samarbeid. Det er mye mer enn elkraftteknikk. Viktige bestanddeler er it kombinert med samfunnsbehov. Derfor har Hafslund bidratt med et professorat for fremtidens fordelingsnett.

Fordelingsnettet krever sensorer med rapportering av data, smarte strømmålere som rapporterer, og incitamenter for å endre strømforbruket. I Norge er målet at vi skal være smarte i 2018, men olje og energiministeren har åpnet for at smarte målere kan komme tidligere.

Egentlig er det bare å starte utrullingsprosjektet. Forskningsinstitusjonen Sintef har demonstrert andre generasjons strømmålingsutstyr. Powel har hatt programvare i mange år. Spørsmålet er hvor ofte strømmåleren skal rapportere data.

Til nå har målere samlet data og rapportert en gang i måneden. Det er mulig om detaljdata er samlet og midlertidig lagret, men skal målerne være en del av et smart fordelingsnett bør de rapportere strømforbruket løpende.

Vi trenger en database med erfaringsdata, transmisjonsdata og forbruksdata. Disse må kobles mot klimamodeller og langtidsvarsling for å få et bedre grunnlag for riktige beslutninger.

Strømbrudd

Grovt sett inngår det fire områder i et smart fordelingsnett: energigenerering, transmisjon, distribusjon og forbruk. Forskjellen mellom transmisjon og distribusjon er spenningsnivået.

I Norge har vi hatt for lave nivåer på transmisjonen. Over lengre avstander bør den være på over 500 kV. Det bidrar til å minske tap, men øker strålingen. I distribusjonsnettet bør det meste være nedgravd sammen med fiber. Uisolert luftspenn på 230 volt bør være forbudt.

På generering bør vi utvikle grønne alternativer til vannkraft. At myndighetene ikke har bidratt mer, er skuffende. Norwave utviklet en bølgeenergi for 20 år siden som er meget interessant i dag, men som ikke var kostnadseffektiv da den ble introdusert.

For vi må ikke glemme høsten 2003. I London var det et strømbrudd i 50 minutter i rushtiden. I USA mistet 50 millioner mennesker strøm, i Sverige og Sjælland fem millioner, i Italia var det 57 millioner strømløse. Det kan skje igjen ved streng kulde og oversvømmelser.

Les om: