-- Det er all grunn til å rope et varsko når det gjelder mangel på bruk av pc og ikt i den norske skolen. Regjeringen og departementet har satset på feltet gjennom ulike handlingsplaner de siste årene, men skolene bruker likevel ikke datamaskiner i noen utpreget grad, sier Vibeke Kløvstad.
Annonse
Kløvstad er prosjektleder for ITU Monitor og knyttet til ITU - Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning - en nasjonal fagenhet ved Universitetet i Oslo. Nettverket er departementets forlengede kompetansearm inn i i den digitale skolehverdag.
Kartleggingen ITU Monitor viser eksempelvis at 13 prosent av alle elevene aldri bruker pc på skolen. 50 prosent av elevene bruker den mindre enn en time per uke på skolen.
-- Og hvis pc-en blir brukt, er det i stor grad som teksbehandlingsmaskin, sjeldnere som søkemotor på nettet og nesten aldri til mer integrerte pedagogiske aktiviteter, forteller Kløvstad.
Motiverte
Undersøkelsen viser likevel at både lærere og rektorer er svært motiverte for en sterkere integrering av pc og ikt i den daglige undervisningen. Hvor er det så skoen trykker?
-- Vi ser en rekke mangelfulle forhold som gjør det vanskelig å integrere pc-bruken. På videregående skole og i ungdomsskolen har de mange steder beholdt datarommene. Mange skoler har dårlige nettverk, og fremdeles er det mange skole-pc-er som ikke er koblet til internett. Dette er materielle og organisasjonsmessige faktorer som gjør integrering i vanlig undervisning vanskelig for lærerne.
Kløvstad legger til at man fra myndighetenes side også må bli flinkere til å tenke helhetlig. Eksempelvis må det gjøres noe med evalueringsformer og eksamensstruktur, slik at ikt og pc blir et verktøy også i denne sammenheng.
-- Hvis ikke blir ikt bare noe som fungerer parallelt med vanlig praksis. Da blir ikke ikt utnyttet faglig og på en pedagogisk god måte i undervisningen, mener Kløvstad.
Hvor skal de gå?
-- Mange lærere har fått utvidet sin ikt-kompetanse de seneste årene. De ønsker å bli flinkere, men hvor skal de gå for å få ideer?
-- Flere offentlige portaler, slik som utdanning.no, har innhold som kan hjelpe lærerne videre. Det finnes også mange gode eksempelskoler man kan benytte seg av for å få ideer til egen bruk.
-- Hva med det digitale innholdet, den pedagogiske programvaren?
-- Nasjonale ressurser som Skolenettet.no brukes lite. Vi ser at enkelte skoler har grepet fatt i dette selv. Et slikt eksempel er Godøy skole i Giske kommune i Møre og Romsdal som har laget eget opplegg for flere fag, blant annet KRL-undervisningen, et opplegg hele fylket nå har tatt i bruk.
