Alt å vinne på åpenhet

Alt å vinne på åpenhet

DND: Er åpne data bare et steg på veien mot åpne tjenester?

I begynnelsen av juni i år annonserte FAD at etableringen av data.norge.no, den norske nettportalen med offentlige, strukturerte datakilder, blir kraftig forsinket. I land som Storbritannia og USA er tilsvarende løsninger i produksjon, og erfaringer høstes løpende. I Norge alene er gevinstpotensialet ved frislipp av offentlige data stipulert til 1,9 milliarder kroner. Hva er den grunnleggende ideen bak etableringen av denne type aksesspunkter, hvilke muligheter innebærer utviklingen for myndighetene, forbrukerne og for kommersielle aktører, og er åpne data bare et steg på veien mot åpne tjenester?

I en artikkel for Googles Think Quarterly tidligere i år, skriver Nigel Shadbolt om hvordan åpne data fra offentlige myndigheter kan stimulere til innovasjon, og kostnadseffektivt skape merverdi i både formidling av offentlig informasjon så vel som salg av varer og tjenester i privat sektor. Shadbolt er professor i informasjonsteknologi ved universitetet i Southampton. Sammen med sir Tim Berners-Lee, leder av WWW Consortium, har han ledet arbeidet med etableringen av data.gov.uk, som er den britiske motsatsen til data.norge.no

Frislipp av data

Shadbolt gir en rekke spennende eksempler på hvordan frislipp av data på denne måten skaper grobunn for innovative tjenester utviklet av private, ofte kommersielle, aktører. Han trekker blant annet frem tjenesten FixMyStreet, som åpner for enkel rapportering av lokale vedlikeholdsbehov i gatebildet. Han henviser til SpotlightOnSpend som rapporterer pengebruk, og ikke minst pengeflyt, fra det offentlige til private selskaper. I tillegg gir han oss et eksempel på hvordan TravelOptions og lignende tjenester gjør informasjon om offentlig transport tilgjengelig. Den største effekten hevder han imidlertid er crowdsourcet forbedring av de offentlige dataene i seg selv; eksemplifisert gjennom forbedringen av lokaliseringsdata for de 18.000 feilaktig plasserte busstoppene i Storbritannia. Tilsvarende finner vi i Norge allerede før data.norge.no er lansert; eksemplifisert gjennom applikasjoner som baserer seg på Trafikantens data om kollektivtransport og rutetider, samt Avinors data om flytider.

Disse nyskapende tjenestene utvikles uten støtte fra det offentlige, og møter brukerbehov både hurtigere og bedre enn det offentlige alene ville vært i stand til. Dette dokumenterer samtidig hvordan små, smarte og faglig ledende private aktører i dette markedet kan utrette mye på kort tid for mange.

I debatten fra 2010, da FAD annonserte at data.norge.no skulle opprettes, ble det fra mange hold påpekt at myndighetenes ambisjonsnivå er for lavt. Myndighetene tar nemlig forbehold for at det ikke skal kreves at alle relevante offentlige data skal være tilgjengelig via data.norge.no, men at kostnaden ved å gjøre dette skal være førende. En kostnad i denne sammenheng er også bortfall av annen inntekt. Dette betyr at flere av de mest attraktive datasettene, slik som kartdata fra Statens kartverk, neppe blir innlemmet i data.norge.no med det første fordi Kartverket har en årlig inntekt på noen få titalls millioner på salg av tilgang til disse dataene i dag.

Åpne data i næringslivet?

I kontrast til det norske ambisjonsnivået beskriver Shadbolt ambisjonene videre for data.gov.uk. Sentralt er arbeidet for å sikre tilgang til data også fra private aktører som leverer outsourcede tjenester for det offentlige. Prinsippet de jobber ut fra, er at så lenge et privat selskap mottar offentlige midler for å levere en offentlig tjeneste, så skal også dataene de bruker for å levere tjenesten være offentlige.

I forlengelsen av dette stiller Shadbolt nok et viktig og tankevekkende spørsmål; hvordan virker åpne data i forretningslivet, og kan vi se for oss at denne trenden også kan appliseres dit?

Han svarer selv på spørsmålet gjennom å påpeke at integrerte verdikjeder allerede i mange år har gitt selskaper større evne til å raskt svare på nye markedsbehov og sørge for mer perfekt flyt av varer og tjenester. Samtidig er det en vesensforskjell mellom de integrerte verdikjedene, og helt åpne verdikjeder hvor data og tjenester er tilgjengelig for den som måtte ønske det. Graden av kontroll med anvendelsen av dataene er mer begrenset, men oppsiden i form av potensiale for økt omsetning er også betydelig større.

Et eksempel på en bransje som er i ferd med å ta inn over seg fordelene ved de åpne verdikjedene er flybransjen. Der flyselskapene tidligere kjempet med nebb og klør for å motstå søkeløsninger som Skyscanner og Kayak, har de nå innsett at når deres produkter er tilgjengelig i flere kanaler, medfører dette økt business uten tilsvarende økte salgskostnader.

Denne trenden ser vi også igjen i de mest suksessrike forretningsmodellene på mobilområdet. Affiliatekonsepter som Shazam og TripAdvisor baserer seg i stor grad på åpne datasett og brukervennlige mobile løsninger for å gi kunden tilgang til relevant informasjon og kjøpsmuligheter i de øyeblikkene de er i kjøpsmodus. I affiliatemarkedet er kontrakten mellom dataeier og –bruker klar; gir du meg et salg gir jeg deg en kickback av det. Alle parter, inkludert forbrukeren, vinner.

Eksemplene fra privat sektor belyser fordelene ved å utvide prinsippene om transparens fra å gjelde informasjon og data til også å gjelde elektroniske tjenester. Både innenfor offentlig sektor og i andre (samfunnskritiske) verdikjeder vil et frislipp på tjenestenivå kunne oppheve begrensninger som i dag hindrer utvikling, øke vår evne til å møte internasjonal konkurranse og ikke minst skape mer nytte for flere.

EDB Ergogroups monopol

Et eksempel fra norsk hold er EDB ErgoGroups monopolsituasjon i banksektoren og begrensningene dette setter for innovasjon i sektoren. Om data og tjenester, og i særdeleshet informasjon om grensesnittene til disse, i større grad var tilgjengelige for bruk av uavhengige aktører, selvsagt med nødvendig sikkerhet og under hensynstagen til personvern, taler erfaringene med åpne data for at servicenivået på tjenester og løsninger i banksektoren kunne heves betraktelig. Dette igjen kunne bidra til mye privat verdiskapning, mye nytte for forbrukerne, samt redusere risikoen for at store internasjonale aktører, både innenfor det tradisjonelle bankvesenet, men også innenfor IT-segmentet (Google, Facebook) tar store markedsandeler også i Norge når de en gang i fremtiden velger å satse på dette området. Mye taler også for at EDB ErgoGroup ville kunne vinne på dette ved økt godvilje fra publikum og bankene, og følgelig lettere ville kunne opprettholde en monopolsituasjon som i økende grad oppleves som problemfylt.

Konklusjonen er at både det offentlige og andre sentrale samfunnsaktører har mye å vinne på å satse tyngre på frislipp av så vel data som tjenester og grensesnitt. Vi må akseptere at markedet benytter dette i kommersielt øyemed. Om det kreves at det sentrale samfunnsaktører sier fra seg noen mindre inntekter for i andre enden å spare betydelige summer, eller vesentlig styrke sin konkurransekraft ved at private aktører kostnadsfritt står for utvikling og tilgjengeliggjøring av informasjon og tjenester, kan det ikke være annet enn positivt.

Ukens kommentator: Per-Jørgen Dam-Nielsen, CEO, Antares Gruppen AS

Computerworld samarbeider med den Den Norske Dataforening (DND).

Medlemmer får Computerworlds papiravis gratis, og kan i tillegg kan lese nyheter fra DND på computerworld.no/dnd.

Innholdet er i sin helhet produsert av Dataforeningen.