Fortsatt ingen gratis lunsj

Fortsatt ingen gratis lunsj

KRONIKK: Paradokset med åpen kildekode er at det på overflaten ser ut som en revolusjonær bevegelse som tar fra de rike og gir til de fattige. Skinnet bedrar, her er det sterke kommersielle interesser som rår.

Hva er det som driver åpen kildekode bevegelsen, som på norsk heter fri programvare? Hvem tjener på at den vokser seg stor? La meg pirke litt av fernissen. Ser vi bort fra de som til daglig jobber med å utvikle produkter og selvfølgelig liker at de blir brukt, er det tre andre miljøer som skal under lupen.

Det ene er selvfølgelig Fornyingsdepartementet som lenge har signalisert, åpent og ærlig, at de er for åpen og mot lukket programvare, på vegne av forvaltningen. Begrunnelsen er at åpen kildekode produkter er billigere og den langsiktige avhengigheten til leverandører forsvinner. Om disse argumentene holder, skal vi diskutere. Departementet støtter bevegelsen i ord og handling, det vil si med penger. Ansvarlig statsråd i Norge, og i mange andre land, ser åpen kildekode som den mest effektive måten man kan bryte hegemoniet til Microsoft, Oracle og andre dominerende programprodusenter. Det er uten tvil riktig, alle har godt av konkurranse. Skal makten brytes, må forvaltningen, både sentralt og lokalt, begynne å ta i bruk åpen programvare. Angrepet er i gang, men motstanderne er sterke og de er godt forskanset.

Gullgruve for konsulenter

Det andre miljøet er de store tradisjonelle produsenter, typen Oracle og IBM, som heller ikke har noe imot at Microsoft får en på pukkelen. De er så store at de klarer å ri begge kameler. De står bak mye av det som skjer. Ingen av dem vil tape i konkurranser, derfor kan kundene velge åpen, lukket eller en kombinasjon. Tidligere bad guys som plutselig er blitt good guys?

Det mest spennende å syne er det tredje miljøet som heier på den åpne bevegelsen – konsulentbransjen. De som skreddersyr nye løsninger for kunder. For dem er åpen kildekode en gullgruve. Hvis en kunde har to millioner til et prosjekt, kan han velge mellom to alternativer. Det ene er å kjøpe proprietær programvare for la oss si 500 000, og bruke resten til å leie inn konsulenter for utvikling og systemintegrasjon. Det andre alternativet er å hjelpe kunden til å skaffe seg gratis programvare, og bruke to mill på konsulentbistand. Gjett hva konsulentene foretrekker og selger?

Denne forskjellen blir spesielt markant i offentlig sektor. Hvis en anskaffelse blir dyrere enn en halv million, må offentlige etater ut på anbud. Hvis en etat anskaffer programvare som ikke har lisenskostnader, er det mye lettere å holde seg under grensen. Ofte slipper kunden å hente inn anbud, men kan kjøpe tjenester direkte. Fremtidige vedlikeholdskostnader, uansett hvor store de måtte være, teller ikke i anskaffelsesøyeblikket. Her ligger en utilsiktet, men ikke uproblematisk bivirkning av friprogram-kampanjen.

Fri bil

For konsulentselskaper er det dobbel fest når kundene velger åpen kildekode fordi her ligger det mye arbeid, gitt! Den første gleden, at konsulentpotten vokser, har jeg allerede nevnt. Den andre og enda større gleden ligger i at konsulenten vil få langvarige oppdrag fordi det å plukke sammen åpen kildekode programmer fra ulike kilder og integrere dem i et system skaper komplekse løsninger som vil kreve mye pass og stell. Løpende inntekter for konsulenten gjennom mange år, så lenge systemet er i bruk. Samme mekanisme som har gjort SAP-produkter så populære i konsulentkretser: Først fikk konsulenten et fett utviklingsoppdrag, og deretter som oftest et like fett videreutviklingsoppdrag.

Det er nesten ingen leverandører i markedet som selger åpen kildekode programmer fordi de (ofte) er gratis. Det er ingenting å selge, kan vi si. Det er kundene som ”kjøper”. Den eneste salgskanalen er konsulentselskapene og utstyrsleverandørene som leverer åpen kildekode programmer som en del av sine tilbud.

Kundene bytter avhengighet - fra en programleverandør til et utviklingsselskap. Hver gang du løser et problem skaper du et nytt, sier kynikeren, fordi hver løsning bringer med seg sine problemer. Hva liker du best, problemet du hadde eller det du får?

Tenk deg at du skal kjøpe bil. Du kikker på BMW, Audi og andre – men så kommer det bort en fyr som sier: ”Se på denne bilen her, du. Den heter Paradiso. Har du ikke hørt om den? Den er akkurat like bra som de andre bilene, men den er gratis. Du betaler bare verkstedsregninger og bensin. Ikke noe annet. Vil du ikke heller ha den?” Det høres ut som en god historie. Men vi skal ikke tro på alt vi hører.

Åpen Kildekode