Åpner lommebøkene for it-bransjen

Åpner lommebøkene for it-bransjen

På få måneder har investor-miljøer blitt langt mer villige til å bruke penger på ferske norske it-selskaper. Men han som ville ha penger til en evighetsmaskin, fikk nei.
Oppfinnere og gründere møter ikke lenger en stengt dør når de er på pengejakt. Investorer har i løpet av få måneder blitt langt mer villige til å åpne lommebøkene. Likevel er det langt igjen før døra står på vidt gap.

-- Fra en tid der alt sto nærmest stille, merker vi nå mer optimisme til å investere. Men selskapene vi investerer i må ha en unik teknologi og mulighet for å lansere produktet internasjonalt, sier Tellef Thorleifsson i investeringsselskapet Northzone.

Thorleifsson er partner i den nordiske delen av Northzone. De har nylig hentet inn 600 millioner kroner fra investorer som ønsker å bruke pengene på nystartede it-selskaper.

Til nå har danske Cryptico, svenske Safe Logic og norske Pricerunner fått glede av pengene. Men Thorleifsson er i ferd med å signere en investeringsavtale med ytterligere to norske og ett dansk selskap.

-- Vi regner med å bruke 90 millioner kroner på disse investeringene, sier Thorleifsson.

Thorleifsson planlegger å bruke mellom bruke mellom ett og to år på å finne gode prosjekter til de resterende 510 millionene.

Hjelp av børsen

Thorleifsson er ikke alene. Birger Nergaard i Four Seasons Venture har den siste tiden gjort flere store investeringer. I et eget it-fond har de brukt 430 millioner på 17 selskaper. Men ennå har de igjen 100 millioner som skal investeres i nye it-selskaper.

-- Vi er svært aktive om dagen, sier Nergaard.

Han forteller at det er en treghet i verdivurderingen av unoterte selskaper. Når aksjemarkedet på børsen faller, tar det tid før prisen på unoterte selskaper nedjusteres. Det samme gjelder når selskapene på Oslo Børs stiger.

Derfor har fjorårets store børsoppgang ikke ennå blitt reflektert i prisnivået på unoterte selskaper. Nergaard mener det derfor er større muligheter for å gjøre gode investeringer nå for ett år siden.

-- Bare for ett år tilbake var prisen på selskaper altfor høy og lite realistisk i forhold til hvordan markedet var, sier Nergaard.

Smuler fra Staten

Innovasjon Norge (tidligere SnD) har også fått hundrevis av millioner å rutte med.

Nylig fikk de bevilget 780 millioner kroner av staten. Pengene skal brukes til å etablere fire nye investeringsmiljøer. For å ta hensyn til de næringssvake områdene, vil staten at disse miljøene etableres utenfor storbyene, altså i distrikts-Norge.

Nå venter bare avdelingsdirektør Egil Høyem i Innovasjon Norge på et mandat fra Nærings- og Handelsdepartementet. Det er de som bestemmer rammene for tildelingen av disse midlene.

Men Høyem tror pengene kan bidra til å generere en total investeringskapital på rundt 1,6 milliarder kroner. Disse pengene skal puttes i oppstartsbedrifter.

-- Tidligere har 150 selskaper fått midler gjennom slike ordninger. Vi regner med et tilsvarende antall selskaper vil ha glede av disse pengene, sier Høyem.

Da blir det i så fall ikke veldig mye på hver.

-- Det er ofte kapitalkrevende å løfte gründerbedrifter fra en oppstartsfase til mer modne internasjonale bedrifter. I den sammenheng blir de beløpene som bevilges relativt små, mener Høyem.

Han trekker frem bedrifter som Sensonor og Nordic VLSI. De kan ha et kapitalbehov på flere hundre millioner kroner alene for å kommersialisere sine løsninger. Da vil ikke statens bevilgninger strekke til.

Gulleggene glipper

Høyem tror Norge går glipp av flere gode prosjekter fordi investorer ikke tør å satse eller staten bruker for lite penger på nyskapning.

-- Det er ikke stor nok grad av risikovillighet blant private investorer. De går først og fremst inn i mer modne bedrifter. Da er mye av risikoavklaringen skjedd. Flere selskaper har livets rett, gitt at man gjør de riktige tingene. Men de mangler pengene, sier Høyem.

Han forteller at det derfor ofte blir Innovasjon Norge som må hjelpe bedriftene i oppstartfasen.

-- Hadde vi hatt mer ressurser, er det mange bedrifter som kunne økt sitt tempo i kommersialiseringen av produktet. "Time to market" er viktig, sier Høyem.

Savner markedssjefen

En annen utfordring Høyem peker på er at norske oppfinnere er dårlige på markedsføring.

-- Vi har idéene, produktene og prosjektene. Men det er for mye teknologer og for lite markedsfolk. For å lykkes med en kommersialisering må teknologene, bedriftslederen og markedssjefen samarbeide. Det er ikke alle like flinke til, sier Høyem.

Høyem har vært i hundrevis av møter med gründere som har en smart idé eller et produkt, men mangler finansielle muskler.

-- Når man går inn i en tidlig fase så er kanskje bare én av ti bedrifter som blir virkelig gullegg og lykkes internasjonalt, sier Høyem.

Idag har han sterk tro på Genpoint som driver med genteknologi og Mision som utvikler et avansert analyseverktøy for sykehus.

Evighetsmaskin

Alle idéer er riktignok ikke like gode. Mange ganger må han si nei. Som da det kom et par karer som hadde funnet opp evighetsmaskinen.

Oppfinnerne, som ifølge Høyem var noen meget oppegående og dyktige mennesker, kunne fortelle at de hadde funnet opp en maskin som skaper energi uten å forbruke det. En slags evig fornybar ressurs.

-- En slik evighetsmaskin er alle oppfinners drøm og kan ha mange anvendelsesområder. Men i mitt hode så er det noen fysiske lover som tilsier at dette ikke går, sier Høyem.

Skjønner ikke Opticom

Nergaard og Thorleifsson har også blitt presentert for mange mindre gode idéer.

-- Det var en periode der faksen vår gikk varm av prosjekter som konkurrerte om å være dårligst. En gang var det en som mente tiden var inne for å investere i eiendom. Men kapitalen han hadde klart å skaffe til veie var en diger Mercedes. Det konseptet faller i kategorien "håpløs", sier Thorleifsson.

Heller ikke Norges mest omtalte forskningsprosjekt, Opticom eller Thin Film Electronics, skjønner investorene seg så mye på.

Nergaard forteller at de gav Opticom-gründer Hans Gude Gudesen pengestøtte så tidlig som i 1986, men trakk seg ut i 1997. Han ønsker imidlertid å si "ingen kommentar" på spørsmål om han har tro på Opticom idag.

-- Den kommentareren taler vel for seg, sier Nergaard.

Thorleifsson er imidlertid litt mere konsis.

-- Jeg har aldri forstått at et marked er villig til å prise inn en tvilsom avtale med Intel som en mulig fremtidig verdi. Opticom er et forskningsprosjekt som kan ha noe ved seg, men aldri burde vært børsnotert. Da blir det nærmest som et lotteri, sier Thorleifsson.