ASP- et driftskonsept i utvikling!

ASP- et driftskonsept i utvikling!

ASP- og driftsleverandører som ikke evner å levere bredden i driftsskalaen eller tilstrekkelig kompetanse innen kommunikasjon eller nettverk, vil ikke overleve, skriver Thomas Hagelid.
Konseptet ASP - Application Service Provider - ble kommersielt lansert som it-tjeneste i 1997. Telecomputing var selskapet som skulle ta denne nye tjenesten til torgs. I 1997 var markedet langt fra modent for denne tjenesten, og leverandørene drev stor grad opplysningsarbeid. ASP fikk fantastisk omtale i pressen, ikke på grunn av kundesuksesser, men fordi vi så den gryende it-boblen vokse, og ASP-selskapene var en av de første driverne i den sinnssyke aksjekarusellen vi var vitne til.

ASP betyr, som de fleste nå har fått med seg, at virksomheter fysisk fjerner all it-infrastruktur, maskin- og programvare. All isenkram skal stå hos ASP-leverandøren, og kundene kjøper fra nå en tjeneste i form av applikasjoner levert i ruta til bruker til avtalt tid og kvalitet. I dag vet man at dette for mindre og mellomstore virksomheter er lønnsomt dersom en god SLA-avtale mellom kunde og leverandør foreligger.

Noen få rene ASP-leverandører lever fremdeles. Enkelte har sågar vist vekst, og kan vise til positive tall de siste kvartalene. Dog kan det synes som om noen har ledelsesproblemer, og sliter med å vise markedet stabilitet og kontinuitet ) noen nøkkelord for enhver drift- og ASP-leverandør.

I dag, syv år senere, ser vi at ren ASP fremdeles er en krevende tjeneste å selge. Dette har selvsagt mye med pris å gjøre, men først og fremst må ASP-leverandørene bli flinkere til å presentere gode forutsigbare SLA-avtaler (Service Level Agreement). Avtalene må bli enklere, og leverandørene må ta mer ansvar enn hva vi har erfart så langt. Det nytter nemlig ikke for leverandøren å stanse sitt ansvarsforhold i eget maskinrom.

Som Finansavisens redaktør, Geir Remman, skriver i utgave 138, er man som ASP-leverandør nødt til å kunne tilby mer enn den faste ASP-rammen. Ikke alle er modne for en full ASP-løsning, men ønsker likevel å sette ut hele eller deler av egen it-funksjon. Altså må man evne å tilby hele bredden av it-drift; fra drift og vedlikehold hos kunden (on-site eller remote) til ren ASP.

Hvordan levere dette? Kompetanse er stikkordet. Og det er her Remman har rett. ASP-leverandørene har kun hatt fokus på eget maskinrom, og ikke tatt tilstrekkelig ansvar for kommunikasjon, kundens nettverk eller maskinvare. Dersom man som leverandør tar ansvar for å levere en tjeneste i form av en applikasjon, er man nødt til å ta ansvar for mer enn eget maskinrom. For en bruker kan et program stå i sju steiner selv om alle lamper lyser grønt hos leverandøren.

Flaskehalsene kan like gjerne, og gjør som oftest, ligge i kundens nettverk. Før en kunde settes i produksjon hos en driftsleverandør, må flaskehalsene allokeres og fjernes. Dette gjøres ved å kjøre nettverksanalyser og kapasitetsmålinger før produksjonssetting av kundes applikasjoner. Detter er kritisk for at driftsleverandøren skal kunne levere en god og forutsigbar tjeneste i henhold til SLA. På samme måte må driftsleverandøren ta ansvar for kundens maskinpark. Dersom man som leverandør ikke har noen kontroll eller styring med kundens pc-er og utstyr, kan kritisk feil like gjerne ligge her.

Det er altså snakk om kompetansedreining. ASP- og driftsleverandører som ikke evner å levere bredden i driftsskalaen eller tilstrekkelig kompetanse innen kommunikasjon eller nettverk, vil ikke overleve. Kundene får rett og slett ikke tillit til ASP-leveransene.

Thomas Hagelid,
markedsdirektør i Stim Computing AS