Bærbare pc-er selger snart mer enn stasjonære

Bærbare pc-er selger snart mer enn stasjonære

Høstens bærbare maskiner dekker alle praktiske behov. Sikkerhet er fortsatt mangelfullt, men Microsoft bidrar med Service Pack 2.
Historisk utvikling viser at for hver generasjon programvare kreves det mer av maskinene. Det gleder utstyrsutviklerne som hele tiden må forbedre og videreutvikle de tekniske komponentene.

Sommerens nye bærbare pc-er makter alle oppgaver. Nesten alle har trådløs tilkobling. Standard er 802.11 b og g på henholdsvis 11 og 54 Mbit per sekund. Det gjør ip-soner ekstra attraktivt for de som er på reise.

Notatblokk-pc-en har ikke slått an, til tross for avansert pekeskjerm og håndskriftgjenkjenning. Kun et fåtall produsenter leverer denne. Dell og IBM er uinteressert. I Europa antas salget å utgjøre en promille.

Tar over

-- I Norge er omsetningen omtrent femti/femti på bærbart og stasjonært. Til neste år vil volumet av bærbare være størst, fremhever Andreas Tollefsen, marketingdirektør i Fujitsu Siemens Computers.

-- Markedet for 8notebooks8 gikk frem med 23,4 prosent i andre kvartal. Dell økte med 60 prosent, sier Hans Christian Seime, markedssjef i Dell.

Selv om det er mulig å få nye stasjonære pc-er helt ned til 3.500 kroner, er det mange som heller vil bruke noen flere tusen på en bærbar. En typisk lavprismodell kommer på rundt 8.000 kroner.

-- Bedriften får økt produktivitet ved å utstyre sine ansatte med bærbare pc-er. De jobber gjerne et par timer mer i uken, fortsetter Hans Christian Seime.

15 tommers skjermer istedenfor 14 tommers er en trend så lenge det ikke går ut over vekten. Årets nye modeller har bare økt vekten med rundt 200 gram.

En rekke av produsentene har introdusert enkelte modeller med 15,4 tommers bredskjermer i formatet 16/10.

-- Modellen med Widescreen er mestselgende i vår NX-serie, påpeker Stian Trosby, produktsjef for bærbare pc-er i Hewlett-Packard.

En bred skjerm gir muligheter til å se mange flere kolonner i regnearket på skjermen eller to sider tekst ved siden av hverandre. Toshiba var tidlig ute. Siden har både Dell og HP kommet med slike modeller. Apple har også en bærbar med bredskjerm på 17 tommer.

Opptatt av vekt

Vekt forblir et vurderingskriterium. De letteste maskinene veier en drøy kilo, de mest brukte 2 ) 3 kilo, mens de kraftigste, med mest innbygget, veier inntil 3,5 kilo. Alle vil ha mest mulig kraft med minst mulig vekt.

Hva slags oppløsning det skal være på skjermen er man uenige om. Det er flere alternativer som gir meget god oppløsning, men til gjengjeld veldig små symboler på arbeidsflaten, det vil si skjermen. Veldig mange applikasjoner er tilpasset XGA (Extended Graphics Array) på 1.024 x 768 punkter, en standard som kom allerede i 1990.

Apple derimot, bruker vektorgrafikk som gjør at symboler kan økes og minskes etter behov, helt dynamisk. Oppløsning på skjermen er derfor ikke en problemstilling, bare et spørsmål om behov for detaljnøyaktighet i applikasjonen.

Dagens bærbare pc-er benytter USB 2.0 (Universal Serial Bus) som gir en hastighetsøkning på teoretisk 40 ganger i forhold til tidligere versjoner. Spennende for flytting av data, men utfordrende for sikring av sensitiv informasjon. Apples maskiner benytter nå Firewire 800 som fortsatt overgår USB i hastighet.

Usikker trend

Om det er noen klar trend det seneste året er usikkert. En generell prisreduksjon på over ti prosent gir nye muligheter med de rimeligste maskinene for de som vet å utnytte dem. Under ti tusen kroner koster nå en brukbar bærbar maskin.

-- Vi tilbyr en Apple ibook med 12 tommers skjerm til studenter for under 10.000 kroner inklusive merverdiavgift, forklarer Bjørn Tore Brevik i Eplehuset.

-- Det er et rotterace på pris, sterk fokus på trådløs og batterilevetid, men lite på sikkerhet, understreker Stian Trosby.

Sikkerhet er fortsatt ikke aktivt innarbeidet selv om flere produsenter nå benytter sikkerhetsprosessoren som IBM og Intel har utarbeidet. Den gir mulighet til å kryptere dataene på en enkel måte.

-- Flere benytter sikkerhetsbrikken, men har ikke IBMs erfaring med programvaren. For å dekryptere en fil er det bare å høyreklikke, forklarer Øystein Norstrøm.

Sikkerhetsprogramvare er fortsatt noe som bestemmes senere, alt fra antivirus, via brannmur til søppelpostfiltrering. I løpet av noen år vil nok Microsoft komme med sine alternativer.

Forlenger levetid

Hva som er sikkert, er at høstens bærbare pc-er har kapasitet og muligheter som vi nærmest bare kunne drømme om på stasjonære pc-er for få år siden. En viktig funksjon er minne. Det øker jevnt.

-- Minnet på våre maskiner er nå på over 512 MB. Et stort minne forlenger levetiden på pc-en, hevder Hans Christian Seime.

I fjor var minnet typisk på 256 MB. I år vil det være på 512 MB. Mange vil skaffe seg 1 GB. Ikke mange vil anskaffe mer, fordi modulene på 1 MB er forholdsvis kostbare.

På ett punkt er bærbare underlegne de stasjonære pc-ene. Lagringskapasiteten er en brøkdel. Mange vil si, til det gode. Virksomhetens data skal lagres sentralt, ikke på hver av de ansattes pc-er.

-- Diskene vil i år være over 40 GB i snitt. I fjor var den på 20 GB, sier Hans Christian Seime.

Dell og IBM har beskyttelse av sine platelagre. IBM trekker lesehodet tilbake når maskinen opplever et fall. Dell har en støtsikker pute for å sikre at platelageret overlever.

Bedre prosessor

Ekstra kapasitet må til for å møte Windows XP Service Pack 2 eller Linux og annen krevende programvare.

Intels nyeste versjon av Pentium M er så mye bedre at en prosessor med en klokkefrekvens på 1,4 GHz har en kapasitet som en Pentium 4 på godt over 2 GHz. Tilsvarende gjelder for Celeron M i forhold til Celeron.

Konsekvensen er at Intel har innført en ny navnesetting hvor de raskeste prosessorene betegnes 700-serien, de langsomste 300 serien. Pentium M er i 700-serien, Celeron M i 300-serien.

Apples bærbare maskiner har hatt en økning på 50 prosent i prosessorytelse på enkelte maskiner. Det kommer godt med for de meget avanserte applikasjonene som fås på de bærbare. I tilleg kommer forbedret grafikkbearbeiding. Apple overlater mye mer av jobben med å regne og presentere resultatet til grafikkortet, derfor kreves 128 MB minne til grafikkbearbeidingen.

Bedre utnyttelse

Pentium M er en nyere prosessor som drar nytte av lærdom fra tidligere konstruksjoner. En utgave som drar ekstra lite strøm (Ultra Low Voltage), bidrar til at en bærbar pc nærmest kan brukes hele arbeidsdagen på batteri.

-- Vi kan tilby en batterilader som lader batteriet til 80 prosent på under en time for ansatte som drar pc-ene sine rundt på møter hele dagen, forklarer Hans Seime.

Neste år vil nye prosessorer fra Intel benytte to kjerner fra Penium M for å øke ytelsen. Å øke klokkefrekvensen til 4 GHz med dagens produksjonsteknologi har vist seg vanskelig.

Vårens lansering introduserte 2 MB minne, kalt andre nivå-buffer, eller 8cache8, direkte på prosessorbrikken. Det gir teoretisk mulighet for optimalisering av applikasjoner, siden minnet på brikken har samme klokkefrekvens som resten av prosessoren, hvilket er betydelig raskere enn hovedminnet i maskinen. IBMs Norstrøm anslår en ytelsesøkning på 5 )15 prosent.

Apple benytter fortsatt IBMs Powerpc. Det er ikke den seneste utgaven, men selv Apples maskin har økt klokkefrekvensen fra 1 GHz til 1,5 GHz.

Lavere pris

Prisen påvirker utviklingen. Den har i løpet av det seneste året gått ned med mer enn ti prosent. En velutstyrt pc til over 20.000 kroner har formidabel kapasitet og funksjonalitet.

Celeron M sørger for maskiner til under 10.000 kroner. Den rimeligste koster rundt 7.000 kroner. IBMs R-serie med 15 tommers skjerm og Celeron på 1,4 GHz kommer på 9.100 kroner.

-- Til ett segment satser vi primært på pris. Med Celeron M kommer en NX 9020 til å ha en gatepris på 7.900 kroner, sier Stian Trosby, produktsjef for bærbare pc-er i Hewlett-Packard.

Derfor går Hewlett-Packard etter nye markedssegmenter. Nytt i år er de helt små bedriftene, som enkeltmannsforetak som ikke krever avanserte lokalnett.

Minneplugg

Diskettstasjon tilbys bare unntaksvis. Nå benyttes minneplugg i større og større omfang for flytting av programvare og data. 256 MB er blitt ganske vanlig. For to år siden var kapasiteten sjelden over 64 MB.

Konsekvensen er at USB-kontakten blir mer og mer anvendt. Dessverre har mange av de bærbare bare to kontakter. Det er for lite. Ingen maskin bør leveres med mindre enn fire.

Til gjengjeld trenger pc-ene ikke lenger de eldre parallelle og serielle kontaktene. De kan eventuelt overføres til et understell (Docking Station). Den viktigste oppgaven er å holde på ekstra batterier slik at varigheten kommer opp i åtte timer.

Trådløst og SP2

Det er muligheten til å jobbe uten en tråd som nå tiltrekker. Den omfattende utbredelsen av ip-soner, såkalte hotspots, hjelper mye, og med ekstra batterier kan pc-en vare en arbeidsdag.

-- Vår Lifebook S7010 varer 8,5 timer med to batterier, sier Jarle Bjørn Hansen, forretningsutvikler for brukerutstyr i Fujitsu Siemens Computers.

Det er i den forbindelse at Microsofts XP Service Pack 2 er viktig.

-- Vi utnytter sikkerhet fra Microsoft og fra partnere. Fra dem får vi VPN. 128 bit kryptering kan benyttes men behovet er ikke så stort grunnet pris, fremhever Jarle Bjørn Hansen.

Microsoft XP Service Pack 2 er en omfattende forbedring. Minimum 100 MB med kode, inntil 266 MB. Det kreves betydelige ressurser å håndtere oppgraderingen. I praksis er Service Pack 2 en nyskriving av deler av XP, på grunn av sikkerhetsbehov.

Den vanlige svakheten er mangelen på minne. Kravet om 512 MB for at ikke brukermaskinen skal bli veldig treg, vil melde seg. På stasjonære maskiner er det rimelig enkelt å oppgradere. For bærbare kan det være et spørsmål om å vurdere den totale ytelsen.

Microsoft Windows XP er klart fremskritt i forhold til Microsofts tidligere maskinmiljøer for pc-er. XP håndterer teknisk utstyr via USB (Universal Serial Bus) og trådløs nettverkstilkobling for å nevne noen fortrinn.

Mens stasjonære pc-er har mange beskyttelsesnivåer, har bærbare pc-er få. De er ganske nakne ved tilkobling til IP-soner. Forsvarsmekanismene må derfor være betydelige. Service Pack 2 (SP2) er én.