Bare i festtaler

Bare i festtaler

Det er alltid en kamp mellom fortid, nåtid og fremtid. I dårlige tider taper alltid det fremtidige, særlig it-forskning.
Vi må forstå fortiden og ta hensyn til nåtiden for å forberede fremtiden. Dessverre er det sjelden slik. Det krever evne til innlevelse, evne til å forstå, for så å utnytte forståelsen for å ta fatt på utfordringene.

Phil Tippett, berømt for grafikken i Matrix-trilogien, fremhever at dagens avanserte animasjonsteknologi kan medføre dårlige løsninger. Grunnen er manglende forståelse for viktigheten av detaljer.

Idéen er at ved å forstå gårsdagens og nåtidens utfordringer, er det enklere å sette krav til fremtidens verktøy. Innovasjon handler om å skape nye løsninger for dagens utfordringer.

Ansgar Gabrielsen har feilet; som it-minister. Han er ikke den første. Teknologien som skal effektivisere Norge, de innovative virkemidlene som skal realisere en bedre hverdag og budsjettene som skal bidra til større effektivitet har fått en alvorlig kutt. Altinn er foreløpig et sørgelig resultat av dette.

Hvordan Norge skal nå målet om å være på linje med gjennomsnittet av OECD-landene på forskning er usikkert. Det kreves mange millioner før målet er nådd.

Fagre taler og fete kutt kan bare politikere makte i samme åndedrag. Det er trygdeutgiftene som tynger.

Nåtidens ansatte skal betale for fortidens slitere og fremtidens skatteytere. Samtidig lover regjeringen å kutte skatter. Det lar seg vanskelig gjøre uten å kutte i en rekke tiltak.

Med stadig lengre levetid tynger pensjons- og sykehusutgiftene mer og mer. Helse og pensjon blir derfor viktige stridsspørsmål.

Forskning og innovasjon er i den forbindelse helt vesentlig, men utprøving og utvikling krever stimulering, ikke kutt. Økte skatter vil være mer fornuftig for å realisere forskning. Alternativet er å ta enda mer av oljemidlene.

Bendik Rugaas var i 1996 Norges første it-minister. Han skulle bygge Det norske hus, hvor it skulle være limet. At huset gikk opp i limingen var ikke så rart, det tar tid å utvikle noe nytt. Derfor er det desto mer beklagelig at dagens innovasjonstiltak kuttes.

It Fornebu skulle stå som en spydspiss på utvikling innen it. Nå innrømmer politikerne at det var for ambisiøst. Regjeringen går inn for en revitalisering, men hvem som skal foreta vitaliseringen er usikkert. Det skal ikke koste Staten noe.

På Fornebu står Telenors prestisjebygg, men Telenor er ingen spydspiss på innovasjon. Telenor er en kostnadskutter til applaus fra analytikerne.

Televerket drev derimot aktiv forskning. Telenor gjør en brøkdel. Forskningen holder ikke en gang målet til OECD. Konkurrenten Telia Sonera overgår Telenors innsats betydelig. De store it-leverandørene bruker syv til femten prosent av omsetningen til forskning.

De håper å kunne motstå nye utfordrere og videreutvikle sine kundeforhold. Videreutvikling av kundene koster en brøkdel av å skaffe seg nye. Teknologiske forbedringer bidrar.

Visjonen om alle it-firmaene som skal drive forskning og gjensidig inspirasjon, kommer aldri til å skje. Fornebu har for dårlig kommunikasjon. Det er få incitamenter for å flytte dit.

Forutsigbarhet er viktig for forskning og utvikling. Innen it har det vært store kutt i private virksomheter. Det gjør det vanskelig for dem å konkurrere.

Mindre bedrifter har økt sin forskningsinnsats, delvis grunnet ordningen med Skattefunn som gir mulighet til å trekke fra kostnadene på skatten. Spørsmålet er hva slags forskning de små bedriver. Mange forbereder seg nok på hva slags tjenester, hva slags produkter som kreves i løpet av noen år.

Denne uken holdes den fjerde konferansen om tungregning. Hvor veien går videre er usikkert. Det som er sikkert, er behovet for forskning og utvikling. Utvikling av produkter gjøres bedre med it-teknologi.

Sett mange datamaskiner på jobben. Studer resultatet, prøv igjen, igjen og igjen. Det koster å måtte vente på resultatene. Det koster mer enn hjelpemidlene. Spørsmålet er om det blir nye hjelpemidler.

It-teknologien gjør stormskritt. Det krever fornyelse. Det vil være en tabbe om forskningen settes ut. Da må vi leve av fortiden.