Bare svada
KRONIKK: Regjeringen kutter bredbåndstilskuddet med 89 millioner og sammenligner forslag om økte tilskudd med å skyte seg selv i foten.
Hadde man vært fra Nord-Norge hadde man kalt Høyres finanspolitiske talsmann, Nikolai Astrup, sitt utspill for reint p***preik. I og med at dette skal på trykk får vi nøye oss med svada.
Det hele har sitt utspring i at regjeringen i årets statsbudsjett kutter bredbåndsstøtten til distriktene med 89 millioner kroner. Det som står igjen er fattige 138 millioner kroner som skal dekke tilskuddet til noen av de mest utfordrende utbyggingene vi har, nemlig der hvor naturen selv er utfordringen og det ikke er så tettbygd. Dette viser at så lenge regjeringen ikke lenger driver valgkamp er det ikke så nøye med distriktene. I valgkampen reiser man land og strand rundt for å for å fortelle hvor viktig distriktene er, og når den så er over konsentrer man innsatsen innenfor bompengeringen.
Forslaget til bevilgninger er blitt møtt med et forslag fra Ap og Sp om en bevilgning på 500 millioner. Det er i det minste en forbedring og lenge etterlengtet slik. Responsen fra Nikolai Astrup er at det er som å skyte seg selv i foten. Han mener responsen fra utbyggerne da vil være at de slutter å investere selv og bare putter sugerøret i statskassen. De samme ”snylterne” som Astrup beskriver investerer 4,5 milliarder bare i år og villigheten til fortsatte investeringer er definitivt tilstede. Dette er kanskje noe Astrup burde sjekket før han uttaler seg.
Det som virkelig er deprimerende i kampen om denne budsjettposten er KrF og Venstre. Dette er de to partiene som i valgkampen virkelig slo på distriktstrommen. Det var ikke måte på hvor viktig distriktene var i formingen av fremtidens Norge. Venstre har lenge understreket hvor viktig det er med bedriftsetablering i distriktene. Dette er en av partiets viktige saker. Hvis de ikke forstår at etableringen av bredbånd er en ikke bare sentral del, men nøkkelen til bedriftsetablering, har de ikke forstått mye. KrF på sin side har sagt mye av det samme som Venstre og tydeligvis forstått like lite.
Distriktsstøtten til utbyggingen av bredbånd er ikke av de største postene på budsjettet og skal man ofre noe er ikke dette posten å spare på. Hvis de to støttepartiene til regjeringen mener noe som helst med tidligere uttalelser om distriktene bør de kjenne sin besøkelsestid. Denne avgjørelsen fattes nå, og det hjelper lite å sutre når beslutningen er tatt, særlig hvis man har vært med på å ta beslutningen selv.
Hvis Venstre og KrF ender opp med å stemme for nedskjæringen i denne posten er dette et klart signal til distriktene om at de to partiene ikke bare er å regne som stemmekveg for regjeringen, men også har et heller lemfeldig forhold til egne løfter om en satsing på distrikter og bedriftsbygging i disse områdene.
Her er en gylden anledning for de to nevnte partiene å vise at de faktisk står for noe og ikke bare er bærere av tomme løfter. De bør slå seg sammen med Sp og Ap i denne saken og få økt distriktstøtten for bredbåndsutbygging. Dette vil neppe komme som et sjokk på regjeringspartiene og er vel heller neppe en post regjeringen er villig til å gå på. Med andre ord vil kostnaden for å vise at man holder ord ikke bli alt for høy. Og hvis det er selvoppofrelse som KrF og Venstre må ty til, er det vel på tide å innse at luftige løfter i valgkampen gjerne medfører litt oppofrelse når løfter skal omsettes i praksis.
