Bit i det sure, Johansen

Bit i det sure, Johansen

Dvd-Jon, hackerhelten som frigjorde all verdens Linux-brukende dvd-gisler, og gjorde Norge kjent for mer enn kirkebranner og Ole Gunnar Solskjær, er tilbake.
Denne gangen er det slemme Apple som får stri med den iherdige kodeknekkeren. Johansen har nemlig meldt seg som fører i korstoget mot DRM (digital rights management), et uhyre skapt av onde musikkindustri-kapitalister frekke nok til å forsøke å få folk til å betale for musikk de laster ned fra nettet.

nn Apples programvare og nettsted Itunes er som kjent den første virkelig vellykkede tjenesten for salg av musikk på nettet.

Apple også brukt noen dollar på å utvikle et trådløssystem, Airport Express, som lar brukeren overføre filer fra mac eller pc til et stereoanlegg. Skamløst nok krever Apple altså at sangene da kommer fra Itunes, og ikke en hvilken som helst annen musikkprogramvare. Huffameg!

Men fortvil ikke: Johansen, den reddende engel, har kommet til unnsetning. Med nordmannens hjelp kan du snart spille musikkfiler over Airport Express også i andre formater. For eksempel Windows Media Audio (WMA). Når kommer sjekken fra Bill Gates?

Det er selvfølgelig uvesentlig for Johansen at Itunes kan tilby en million enkeltlåter.

Selvfølgelig er det helt irrelevant at låsemekanismene i systemet, altså at musikkfilene ikke er kompatible med hva som helst, er nettoppdet som gjorde at plateselskapene har åpnet døra for Itunes. Selvfølgelig er det ubetydelig for Johansen og hans likesinnede at millioner av musikk-kjøpere er villige til å godta at ikke "alt virker med alt" for å kunne bruke et system som fungerer og er lett å bruke, selv om en dollar faktisk er en uhørt pris for en enkeltlåt.

Selvfølgelig spiller det ingen som helst rolle at et slikt lukket system kan sikre artister og opphavspersoner rettmessige inntekter de går glipp av i fildeldingsanarkiets gratisparadis.

Musikk i filformat er problematisk. DRM er kronglete, og går ikke nødvendigvis hånd i hånd med brukervennlighet. Platebransjens mange kamper mot vindmøller, som nå med de vederstyggelige kopisperrene på cd-plater, vitner ofte om desperasjon heller enn kreativitet.

Apples lukkede system er ikke populært verken blant hackere eller konkurrenter. Til og med Microsoft (sic!) har beskyldt Apple for å kjøre et monopolitisk løp med sin musikktjeneste. Så Johansen har mektige venner i sin sak. Det hører med til historien at også Apple-konkurrent Real Networks har utviklet en programvaresnutt som gjøres deres musikktjeneste Itunes-kompatibel. Apple ville nemlig ikke åpne seg for Real, så her kommer den tekniske hevnen.

Har jeg forstått Johansen rett, mener han altså at Apple med produkter som Itunes og Airport Express, bryter med alminnelige brukerrettigheter. Hvilke rettigheter da? Retten til å stikke hull på kjempegodteposen til de ekle guttene?

Hvis man ikke liker Apple og Itunes, har man altså rett til å hacke litt i den den delen av programvaren man liker for å tilpasse den til egne behov? Er det ikke det man med rene ord kaller snylting?

For hvilke forretningsmodeller kan Johansen og hans meningsfeller egentlig godta, hvis man forutsetter at de kan akseptere at medieinnhold ikke alltid kan være gratis.

Inntil vi får et svar på det, fremstår Johansens "opprør" som lite annet enn et vikarierende argument for å slippe å betale for medieinnhold. For hvis denne formen for "snylte-hacking" er idealisme, hva er da ideologien? Snyltisme?