Bør du velge tavle-PC?

Bør du velge tavle-PC?

Test: Blir 2006 året da tavle-PCen får sitt endelige gjennombrudd? Vi har testet fire tavle-PCer for å gi deg svaret.

Tavle-PCer har vært de store IT-visjonæres store drøm. På papiret virker tavle-PCer som det «ultimate» IT-verktøyet for profesjonelle brukere. Tanken på å kunne ha en digital penn og papir er til å få vann i munnen av. Men likevel går salget av tavle-PCer tregt i Norge og resten av verden. Hva er årsaken til det?

Det er vanskelig å sette fingeren på noe konkret, for å finne svaret på spørsmålet ovenfor. Men mye henger trolig samme med pris og teknologi. Det er ikke til å stikke under en stol at en tavle-PC koster mer enn en helt ordinær bærbar PC. Bare det er med å utelukke flere viktige målgrupper, som f.eks. studenter. Man skal også huske på at dagens tavle-PC-teknologi er en forholdsvis ny teknologi og all teknologi trenger å modnes.

Gates tok saftig feil

Det britiske analyseselskapet Canalys la i 2004 frem tall som produsentene av tavle-PCer skulle ønske de var foruten. I rapporten kom det nemlig frem at det ble solgt kun én tavle-PC for hver hundre ordinær bærbar PC som ble solgt. Det er betydelig mindre enn hva Bill Gates og Microsoft hadde håpet på. Gates uttalte i 2001 at «tavle-PCer ville bli den mest solgte maskintypen innen fem år». Men Gates er kjent for å ta feil.

Tall fra IDC viser at tavle-PCer utgjorde knappe 2 % av det totale PC-salget i 2004. Utrolig nok har IDC også klokkertro på tavle-PCen. Selskapet støtter faktisk Gates' visjoner om at tavle-PCen en gang vil bli den gjeldende maskintypen. Men IDC er langt mer forsiktig enn Gates, og sier at transformasjonen vil ta mye lenger tid enn hva Gates hevder.

Helse, forsikring og studenter

Ifølge Microsoft USA har salget av tavle-PCer gått best innenfor helsesektoren og forsikringsbransjen. Microsoft forventer at salget innenfor disse sektorene fortsetter å vokse i årene som kommer. Microsoft tror faktisk at salgstallene vil fordoble seg fra 2004 til 2005 i disse sektorene.

Programvaregiganten sier at alle som deltar på mange møter forhåpentligvis vil oppdage fordelene til tavle-PCer. Studenter er ikke overraskende et annet stort satsningsområde for Microsoft. Det store programvareselskapet har ofte blitt kritisert av maskinvareprodusentene for at selskapet tar seg for godt betalt for tavle-PC-utgaven av Windows XP. Bill Gates uttalte på en konferanse at denne målgruppen vil få en «dytt» gjennom Windows Vista.

To typer tavle-PCer

I denne artikkelen kommer vi til å benytte uttrykkene «hybrid» og «rene» tavle-PCer for å skille mellom de to ulike tavle-PC typene. På engelsk benyttes ordene «convertible» om hybrider og «slates» om de rene modellene. Det finnes strengt tatt ingen gode oversettelser på norsk, vi har derfor valgt å benytte oss av uttrykkene hybride og rene tavle-PCer. Spesielt sistnevnte er tungvint.

Betegnelsen hybrid brukes om tavle-PCer som er en blanding av en tradisjonell bærbar PC og en ren tavle-PC. Hybridene har en skjerm som kan enten dreies i 180 grader eller skyves oppover slik som f.eks. Acers TravelMate C200 (se test et annet sted i denne artikkelen). Foruten å ha drei- og fellbare skjermer, har hybrider også noe de rene modellene ikke har, nemlig et tastatur.

Ulempen med hybrider er at de er både tykkere og tyngre enn de dedikerte modellene. Varmeutvikling er også et større problem hos hybrider. Men det legger tydeligvis ingen demper for personer som kjøper tavle-PCer. Ifølge Canalys var nærmere 80 % av alle solgte tavle-PCer i 2004 hybrider.

Velg etter behov

Flere eksperter og produsenter vi har vært i kontakt med, sier at de ikke er overrasket over at det selges flere hybrider. De forklarer dominansen til hybrider med at hybridmodellene gir langt større fleksibilitet for den profesjonelle, spesielt hvis inntasting av data er kritisk. «Valget bør uansett gjøres basert på avhengigheten av hvilke applikasjonstype som skal brukes.», sier Ole Tom Seierstad i Microsoft Norge.

De enkle modellene passer f.eks. godt inn i situasjoner der man skal presentere informasjon eller ved utfylling av skjemaer. Et klassisk eksempel på dette er sykehuset. Ansatte på sykehuset kan f.eks. benytte en ren tavle-PC for å se på pasientens journal, fylle ut skjemaer osv.

Operativsystemet

Det er vel ikke feil å si at det finnes kun et dedikert operativsystemer for tavle-PCer i dag, og det er Microsofts Windows XP Tablet PC-edition. Dette operativsystemet selges ikke over disk, og er ganske enkelt et OEM-produkt på linje med Windows Media Center Edition. Det vil si, det er kun maskinvareleverandører som har tilgang til operativsystemet.

Hovedforskjellene mellom tavle-PC-utgaven av Windows XP og de andre utgavene av Windows XP er at tavle-PC-utgaven har støtte for skriftgjenkjenning, støtte for pennfølsomme skjermer og mulighet for å rotere bildet fra landskapsmodus til portrettmodus.

Det finnes noen få varianter av Linux med støtte for enkelte tavle-PCer, men støtten her er så vag at det kan knapt kalles for en konkurrent.

Slik virker pennen

De aller fleste tavle-PCene i dag benytter seg av digitale pennfølsomme skjermer fra produsenten Wacom. Over skjermen ligger det et tynt magnetiskfelt som «snakker» med elektronikken i den digitale pennen (pekeredskapet). Hver gang pennen berører skjermen med den digitale pennen, leveres nye pekerposisjoner til operativsystemet.

Forstår ikke norsk

Skriftgjenkjenningsteknologien i tavle-PC-utgaven av Windows XP skjønner fortsatt ikke norsk – til tross for at Microsoft har sagt at selskapet har jobbet med saken i over fire år nå. Microsoft annonserte for noen år tilbake at selskapet Browne Global Soloutions som holder til i Bergen hadde fått ansvaret for å utvikle norsk skriftgjenkjenningsteknologi for tavle-PC-utgaven av Windows XP.

Vi forsøkte å komme i kontakt med mennesker som jobber med dette i Lionbridge (tidligere Browne Global Soloutions), men ingen i Lionbridge ville svare på våre henvendelser. Spørsmål rundt det tidligere samarbeidsprosjektet med Microsoft ble blankt avvist. Etter å ha blitt satt over fra den ene avdelingen til den andre på telefon, fikk vi til slutt bekreftet at prosjektet med å utvikle en skriftgjenkjenningsteknologi for Microsoft var nedlant for lengst. Da vi spurte hvor lenge siden det hadde gått siden prosjektet hadde blitt nedlagt, fikk vi følgende svar:«Flere år siden». Mer enn det ville ikke personen som ønsket å være anonym, si til oss.

- Vi jobber med saken

Tonen er derimot helt annerledes i Microsoft-leiren. Ole Tom Seierstad, som er teknisk sjef hos Microsoft sier i et telefonintervju til oss at utviklingen med norsk skriftgjenkjenning til tavle-PC-er pågår fortsatt, og at det er blant annet et selskap i Bergen som jobber med dette. På spørsmål om hvilken eller hvilke selskaper som jobbet med dette, svarte Seierstad at det var Microsoft med partnere. Vi spurte også Seierstad om han trodde at vi noen gang ville se et tavle-PC-operativsystem fra Microsoft som kunne kjenne igjen norsk. Det svaret vi fikk fra Seierstad, var ikke overraskende ja. «Målet har hele tiden vært norsk skriftgjenkjenning til Vista», sa en selvsikker Seierstad.

Fire år senere, skjønner fortsatt ikke Windows XP Tablet PC-edition norsk. Om vi noen gang kommer til å se en norsk versjon av dette operativsystemet vites ikke. Svarene vi får fra mennesker som jobber eller har jobbet med teknologien spriker totalt fra personer som jobber i Microsoft Norge.

Men det er ikke noen tvil om at fremtiden ser mørk ut, selv om det er et lite lys i enden av tunnelen. Microsoft har planer om å integrere tavle-PC-funksjonalitet i de ulike Windows Vista-variantene. Om norsk skriftgjenkjenning kommer i Windows Vista, gjenstår å se.

Neste side: Acer TravelMate C200