LAPPETEPPE: I stedet for gode kommunale ikt-systemer kan vi ende med Nord-Europas største digitale lappeteppe, sier Abelias Håkon Haugli.

LAPPETEPPE: I stedet for gode kommunale ikt-systemer kan vi ende med Nord-Europas største digitale lappeteppe, sier Abelias Håkon Haugli.

Bransjens reaksjoner

STATSBUDSJETTET: Nedsatt elavgift og mer et næringsvennlig skattesystem blir positivt mottatt av it-bransjen.

De første raksjonene fra bransjen på statsbudsjettet begynner å sive ut. Bransjeorganisasjonene Abelia og Ikt-Norge er i hovedsak positiv til budjsettets retning. Selv om det var varslet på forhånd, trekker Per Morten Hoff i sistnevnte organisasjon spesielt frem regjeringens beslutning om å sette ned elavgiften for datasenter-bransjen som et postivt tiltak.

Stor seier

- Elavgiften for industrielle datasenter settes ned fra 13 øre til 0,48 øre. Dette er en stor seier for Ikt-Norge og nå er Norge posisjonert til å kunne bli verdensledende på industrielle datasenter.

- Vi er også meget godt fornøyd med at definisjonen er satt på 5 MW, slik vi ønsket, men vil gjerne diskutere med Finansdepartementet og Stortinget hvordan vi kan legge til rette for at norske datasenter som ligger rett under 5 MW ikke får en konkonkurranseulempe. Flere store internasjonale aktører har satt sine beslutninger om etablering i Norden på vent, inntil Statsbudsjettet ble lagt frem i dag. Sverige har også varslet en utredning om el-avgift i løpet av oktober. Ryktene fra Sverige sier at de vil legge seg på 7 øre, men dette er så langt ubekreftete rykter, sier Hoff i en pressemelding.

Kommune-krøll

Abelia-sjef Håkon Haugli er mer opptatt av de store linjene. 

- Regjeringen satser mye på forskning og kunnskap, og vi har store forventninger til gründerplanen som kommer neste uke. Vi er også fornøyde med flere studieplasser og regjeringens forslag om et mer næringsvenlig skattesystem, sier Haugli i en pressemelding.

- Forslaget til budsjett har mange tiltak som isolert sett er positive, men vi savner større grep for omstilling av norsk økonomi. Dette er et godt budsjett for 2016, men et dårlig budsjett for å sikre norsk velferd etter 2030.

Haugli er også skuffet over manglende midler for å smøre den store kommunereformen.

- Vi hadde forventet at kommunereformen skulle følges av ressurser på ikt-området for å gjøre kommunesammenslåinger praktisk og digitalt mulig. I stedet for gode kommunale ikt-systemer kan vi ende med Nord-Europas største digitale lappeteppe, sier Haugli.