Bredbåndstoget kjører fra deg

Bredbåndstoget kjører fra deg

Utbyggingen av bredbånd går raskere enn interessen hos folket. Og Odd Roger Enoksen i Næringskomiteen vil ikke lenger ha fiber i alle hjem.
Ifølge tall fra Post- og Teletilsynet, valgte bare 21 prosent av de 67 prosentene som hadde mulighet til det, å koble seg opp til internett med adsl (og xDSL) i 2003.

Bredbåndsutbyggingen fortsetter, og ifølge analyseselskapene Econ og Teleplan vil 85 til 90 prosent av landets befolkning ha et bredbåndstilbud i 2005.

Ut fra tallene i 2003 ser det ut som om utbyggingen løper fra etterspørselen. Men vil det si at debatten om offentlig engasjement er lagt død?

-- Problemet er at ADSL holder for det store flertallet. Men vi vil forhåpentligvis se mer innhold i den digitale verden fremover, og det vil øke behovet for bredbånd utover det ADSL kan levere, sier Odd Roger Enoksen, som sitter i Næringskomiteen for Senterpartiet.

Ville ha 50 milliarder

Enoksen var aktiv i bredbåndsdebatten på slutten av 1990-tallet og talte den gangen for et statseid telenett og "Statens bredbåndsverk". Fiber var tingen, og bransjen anslo den gangen at en slik utbygging etter Enoksens ønske ville kostet 50 milliarder kroner.

-- Når vi nå ser at bredbåndsutbyggingen overgår etterspørselen, er du vel glad for at ditt initiativ for fem år tilbake ikke ble noe av?

-- Vel, jeg er og har vært opptatt av fremtidens kommunikasjonsvei. Nå er det jo gått fem år siden utspillet, tross alt, sier Enoksen og fortsetter:

-- Jeg mener ikke at man behøver å legge fiber til alle. Mitt geografiske ståsted gjør at jeg er opptatt av distrikene, og de har fortsatt ikke tilfredsstillende tilbud. Og når der gjelder eksempelvis telemedisin, er ikke ADSL tilstrekkelig.

-- Så du mener fortstatt at det offentlige skal involvere seg i utbyggingen?

-- Jeg tror på statlig initiativer, og jeg syns den debatten blir et sidespor. Vi bruker fem milliarder på jernbanen og 16 milliarder på veier i året. Bredbånd er også infrastruktur, sier Enoksen.

Støtte fra Frp

Øystein Hedstrøm fra Fremskrittspartiet er nestleder i Næringskomiteen, og når det gjelder bredbånd, er han en meningsfelle av Odd Roger Enoksen.

-- Vi er verdens rikeste land, og mister forspranget vi hadde på den teknologiske utvikling. Derfor har vi har tatt initiativ til et statlig bredbåndsfond som skal fremme utbyggingen, sier Hedstrøm.

-- Viser ikke tallene om en bredbåndsdekning på 80 prosent i løpet av kort tid at markedet fungerer?

-- Telenors ADSL er ikke bredbånd. Og når nye innholdstjenester nå vokser frem blir dette for lite. Vi snakker om en infrastruktur på linje med veier, og der har mitt parti lenge snakket varmt om økt satsing. Er det da egentlig så unaturlig at vi også ønsker et statlig engasjement på bredbånd? spør Hedstrøm.

Raskere muligheter

Men hos IKT-Norge, tidligere en forkjemper for statlig bredbåndsengasjemet, er stemningen litt lunknere nå.

-- Vi må bare erkjenne at utbyggingen av adsl har vært god. Det vi er bekymret for er om dette er nok for et fremtidig behov, sier Fredrik Syvertsen i IKT-Norge.

-- Det skal være mulig å velge raskere internettilkobling enn ADSL. Høy båndbredde vil være en viktig driver for at det skal komme nye og spennende tjenester, sier Syversen.

-- Står bredbåndssaken fortsatt høyt på agendaen hos dere?

-- Jeg tror dette kommer av seg selv. Det er ikke noen kampsak at myndighetene skal betale for det. Men jeg syns energiselskapenes engasjement er svært spennende. Det viktigste for oss er at det er konkurranse som presser frem stadig bedre løsninger, sier Syvertsen.