Er bruk av parallelle rammeavtaler lov?

Parallelle rammeavtaler er i stor grad benyttet i forbindelse med offentlige anskaffelser. Klageorganet for offentlige anskaffelser (KOFA) har i to avgjørelser kommet til at bruk av rammeavtaler ikke alltid er forenlig med regelverket for offentlige anskaffelser.
Det kan skilles mellom to typer rammeavtaler. Den første typen er rammeavtale konstruert som stående tilbud fra leverandøren, uten kjøpsplikt for det offentlige. Denne typen er mye brukt og det offentlige står fritt til å velge hvem av rammeavtalens leverandører det skal kjøpes fra og hvor mye som skal kjøpes. Men ifølge KOFA er slike avtaler i strid med regelverket.

I den andre hovedtypen rammeavtaler er det offentlige til en viss grad forpliktet til å kjøpe varer/tjenester over de inngåtte rammeavtaler, enten ved at rammeavtaler pålegger det offentlige å kjøpe et minste volum eller ved at rammeavtalen forplikter oppdragsgiver til å foreta allesine innkjøp via denne. Denne type rammeavtaler kan også benyttes mot flere leverandører og er sannsynligvis tillatt. Lovligheten vil bero på hvor stor grad av forpliktelse det offentlige har påtatt seg. nn EU har siden 2000 arbeidet med et nytt regelverk for offentlige anskaffelser. I forslaget tillates bruk av parallelle rammeavtaler konstruert som stående tilbud fra leverandøren under visse forutsetninger.

I Kommisjonens redegjørelse i forbindelse med det nye regelverket, påpeker den at det har vært nødvendig å tilpasse direktivene for å gjøre det mulig å anvende innkjøps­teknikker som gir kjøperne mulighet til å dra fordel av produkt- og prisutviklingen i markedet. Parallelle rammeavtaler oppfyller etter kommisjonens vurdering et slikt behov. Slike rammeavtaler skal etter kommisjonens vurdering benyttes når det er tale om regelmessige kjøp hvor oppdragsgiver kan velge ut noen økonomiske aktører som, når det er bruk for det, kan oppfylle oppdragsgivers behov.

Slike avtaler gjør det mulig å foreta innkjøp på de beste vilkår under betraktning av den konstante markedsutvikling for bestemte varer og tjenester, og betyr også at man unngår å gjenta prosedyrene for hvert enkelt innkjøp som foretas med regelmessige mellomrom.

Kommisjonens forslag til nye regler for rammeavtaler kan kort oppsummeres som følger: For hvert kjøp skal oppdragsgiver tilskrive alle leverandørene i rammeavtalen. Oppdragsgiver skal fastsette en rimelig frist for å inngi tilbud. Tilbudene skal sendes inn skriftlig, og deres innhold skal holdes hemmelig inntil utløpet av den fastsatte svarfrist. Oppdragsgiver skal tildele kjøpet til den leverandør som har gitt det beste tilbudet. Oppdragsgiver plikter minimum å ha rammeavtaler med tre leverandører. Rammeavtalen må høyst gjelde for en periode av tre år, og kun i særlige tilfeller kan rammeavtalen ha en varighet på fem år.

Som det fremgår, legger det nye avtaleverket opp til en mekanisme for en rettferdig fordeling av bestillingene mellom leverandørene. Priser og sortiment kan ha forandret seg siden rammeavtalen ble inngått, slik at oppdragsgiveren i de etterfølgende konkurransene er sikret å få det beste tilbudet både hva angår pris, kvalitet og lignende. I dag er lovligheten av rammeavtaler uklar og et nytt regelverk som rydder opp i denne uklarheten er etterlengtet.