Ikke bare for spesielt interesserte

Ikke bare for spesielt interesserte

KOMMENTAR: I slutten av april ble årets datavarehuspris tildelt Troms Kraft. I fremoverlente norske organisasjoner er Business Intelligence og datavarehus blitt et veletablert bruksområde.

I slutten av april ble årets datavarehuspris tildelt Troms Kraft i konkurranse med Telenor og Color Line. Tre knallgode kandidater. Nivået har økt betraktelig, i fremoverlente norske organisasjoner er Business Intelligence og datavarehus blitt et veletablert bruksområde.

Jeg satt i juryen som utdelte prisen, og hadde mye glede av det. De tre finalistene som vi fikk kikke nærmere på, viste løsninger som alle tilfredsstilte kravet "lønnsom, oppfinnsom og kostnadseffektiv bruk av BI (Business Intelligence) og datavarehus teknologier". Spesielt morsomt var kombinasjonen av BI og avansert søk som flere av finalistene eksperimenterer med. Datavarehus dreier seg ikke lenger om å ta vare på og utnytte "strukturerte data", tiden er kommet for å inkludere mer "ustrukturerte" ting som tekster, epost, korrespondanse, presentasjoner m.m. Volumene her vokser enormt og de nye reguleringer som EuroSOX krever at bedriftene får godt grep på datahelheten.

SOX, eller Sarbanes-Oxley Act, er opprinnelig amerikanske lover og regler som nå skal tas i bruk i Europa for at myndighetene og samfunnet skal kunne stole på de data som bedriftene presenterer.

Bare et par dager før prisutdelingen kom det fra Gartner for første gang resultatene av en internasjonal modenhetsundersøkelse for BI-bruk. 350 brukere av BI-løsninger deltok. Modenhetsmodeller er et verktøy Gartner bruker ofte, de viser veien fra de første, nølende skritt til modenhet innenfor et anvendelsesområde. Slik kan bedriftene få en pekepinn på hvor langt de er kommet i utviklingen.

Modellen deler BI-brukerne i fem grupper eller trinn. I den laveste, som er kalt "de bevisstløse", brukes ikke BI-løsninger eller datavarehus, det er "regneark-mafiaen" som råder. De som føler seg kallet, kan hente sine data der de finner dem, legge dem inn i et regneark, definere sine formler, trykke på Enter og vips, der har vi svarene. De vil selvfølgelig være forskjellig fra ark til ark, noen vil helt sikkert være spinngale, andre nyttige. All rapportering skjer fra de enkelte systemene eller fra disse arkene.

Gruppe 2 kalles "taktisk bruk". Bedriftene her har tatt i bruk en BI-løsning, men det er it, og it alene, som styrer showet. Direktørsjiktet glimrer med sitt fravær. Antall brukere er begrenset, dette er et domene for spesielt interesserte. Datakvaliteten er tvilsom, men det gjøres lite for å heve den, tilfanget i datagrunnlaget er seriøst begrenset. Enkelte brukermiljøer nekter å la sine data inngå. Hva skal du med mine data, spør de og hever øyenbrynene.

I gruppe 3 begynner fokus å klarne. BI og datavarehuset blir finansiert av brukermiljøer som innser nytten av å se på tvers i organisasjonen. Data blir ordentlig vasket. Forretningsmessige målsetninger blir definert og forsøkes realisert. Et støtteapparat med fokus på BI blir opprettet, det består av folk med forretnings- og it-kompetanse. Gartner mener at det er her vannskillet går – de som har et funksjonerende Business Intelligence Competency Center og de som ikke har det. Her skiller de modne og de mindre modne BI-brukere lag.

I gruppe 4 er BI-bruken blitt strategisk. Det vil si at bedriften ikke lenger kan klare seg uten. Stopper BI-løsningen mer enn noen få timer, oppstår det vill panikk. Det er som å være ute i skogen i mørket og miste kompasset. Flere ulike BI-teknologier, blant annet søk, blir kombinert for å forfine resultatene. Datavarehuset inneholder data med ulik aggregeringsgrad. En formalisert styringsmodell for datavarehuset blir tatt i bruk, dette er altfor viktig til at individuell smak og behag skal råde. Brukerne overtar styringen, it gir råd og støtte.

I gruppe 5 er BI-bruken blitt allestedsnærværende. Det som står i datavarehuset og i BI-rapportene oppfattes som sannheten, det er det som gjelder. Også kunder og leverandører får tilgang til deler av datavarehuset. Varehuset blir tilbakekoblet til produksjonssystemene, det vil si at BI ikke lenger bare er en analyse av det som har skjedd, men blir en integrert del av den løpende driften. Spørsmålet omformuleres fra "hvordan har det gått med oss?" til "hvordan går det med oss akkurat nå?".

Undersøkelsen viste at majoriteten av bedriftene som ble spurt, faller i gruppe 2 og 3. 59 prosent er i gruppe 3, 30 prosent i gruppe 2. 7 prosent er i gruppe 4. 0,3 prosent er allerede i gruppe 5. 33 prosent har fått i gang et BICC.

BI og datavarehus er et tema ladet med intern politikk og maktkamp. Informasjon er makt. Den som forvalter den informasjon som oppfattes som sannheten, har makt. Ledere som ønsker å utnytte den styringskraft som it bærer med seg, men gjerne vil unngå slitsomme maktkamper, bør være interessert i det som nå skjer rundt de mange datavarehusene i landet.

hidas@online.no