Tar du beslutninger etter magefølelsen?

KRONIKK: Beslutninger må baseres på fakta, ikke magefølelse, skriver Roar Løhre Nielsen i Inmeta Consulting.

Publisert Sist oppdatert

Beslutninger tas ofte på grunnlag av noe man vet, eller kanskje like ofte, noe man tror man vet. Det er slik at beslutninger ikke alltid tas med basis i informasjon som er riktig. Sagt på en litt annen måte; i mange bedrifter tas det stadig vekk “magefølelse-beslutninger”!

Det er slik at mange “magefølelse-beslutninger” som tas er riktige, og således bringer bedriften videre i riktig retning. Men det er også slik at mange gale beslutninger blir tatt, noe som kan føre til at bedriften ikke utvikler seg slik man ønsker. Er det en utopi å tro at man alltid kan ta riktige beslutninger, og at alle medarbeidere til enhver tid har tilgang til den korrekte informasjonen?

Ja, vil nok mange hevde. Til tross for det, kan man likevel gjøre mye for at de fleste beslutninger tas på riktig grunnlag. Det første man kan gjøre er å tenke gjennom HVA som finnes av faktainformasjon og HVOR denne befinner seg, for deretter å tenke på HVORDAN man får tak i informasjonen, og på HVILKEN måte man får tilgjengeliggjort informasjonen til dem som til enhver tid har bruk for den.

HVA finnes av informasjon & HVOR er informasjonen?

En organisasjon sitter normalt på mye informasjon i sine systemer. Data i slike systemer er i stor grad strukturert og godt egnet for bearbeiding til beslutningsinformasjon. Det finnes også ustrukturerte data som kan være viktige beslutningsdata. Dette kan for eksempel være epost eller fri-tekst-data lagret i større tekst-bolker i de interne datasystemene. En bedrift har altså både STRUKTURERT og USTRUKTURERT informasjon lagret i sine systemer, og denne informasjonen er viktig å kjenne til for å kunne ta riktige beslutninger.

Men det er også slik at det kan finnes beslutningsdata utenfor en bedrifts egne systemer. Mange bedrifter tar, eller har tatt i bruk sosiale medier som verktøy for å holde dialog med og informere sine kunder. Man kan tenke seg at en del av informasjonen som ligger i disse løsningene kan være viktige beslutningsdata for visse bedrifter. Kan for eksempel antall “Likes” på et bestemt innslag på bedriftens Facebook-side være viktig i forhold til en beslutning som skal tas?

HVORDAN får man tak i informasjonen og hvordan lagrer man den?

Med informasjonen spredt på flere steder kan det være vanskelig å få tak i den når man har behov for den. En løsning kan være å etablere et datavarehus, der man samler informasjonen og strukturerer den på en måte som er egnet for beslutningsstøtte.

På HVILKEN måte kan man tilgjengeliggjøre informasjonen til de som har bruk for den?

Finn et egnet beslutningsstøtteverktøy som har til formål å få kommunisert korrekt informasjon ut til de som trenger de. Ikke underslå informasjon som tidligere kunne befinne seg i mer eller mindre private Excel-ark rundt om i bedriften. Få dem frem i lyset.

Historien, nåtiden, kostnader og verktøy

Historisk sett har det vært de store organisasjonene som har etablert løsninger som har hjulpet dem til å kunne styre bedriften med åpne øyne. Hovedgrunnen til dette er at etablering av datavarehus og BI-løsninger har vært kostnadskrevende. Dette har endret seg kraftig de siste årene og flere av de ledende teknologileverandørene på markedet har nå løsninger og prismodeller som gjør det rimelig å etablere gode BI-løsninger.

BI for alle

Brukere av Business Intelligence har tradisjonelt vært ledere, økonomer, og analytikere. Hvis man erkjenner at “BI er for alle”, og ønsker at beslutningene skal tas på grunnlag av fakta, så må man tenke litt annerledes. Det er åpenbart at man må sikre tilgang til riktige verktøy, men dette er sannsynligvis den minste utfordringen. Det er viktig at man også tenker på hvordan man har organisert bedriften, og hvilken kultur man har for å ta beslutninger.

Visjon, strategi og mål

Det er altså viktig å innse at det å gå fra å være en bedrift styrt på magefølelse til å bli en bedrift styrt på faktainformasjon handler om mer enn bare innføring av ny teknologi. Er det så mulig å oppnå at man tar riktige beslutninger i alle ledd i organisasjonen, og at alle medarbeidere til enhver tid har tilgang til den korrekte informasjonen?

Det er i hvert fall mulig å styre ved hjelp av langt flere fakta-beslutninger enn mange styrer etter i dag. For hver beslutning som tas basert på fakta i stedet for magefølelse øker sannsynligheten for at bedriften utvikler seg i riktig retning.

Roar Løhre Nielsen er sjefskonsulent i Inmeta Consultings avdeling i Trondheim.