Tror kampen om smartgrid blir brutal

Tror kampen om smartgrid blir brutal

Smartgridmarkedet hardner til. Amerikanske SAS Institute tror det blir vanskelig for norske aktører.

Smartgrid er det hete temaet i energibransjen for tiden. I den smarte og mer miljøriktige måten å drive strømnett på er it en avgjørende faktor som tallknuser i bunn.

Og følgelig har mange it-selskap kastet seg på, deriblant SAS Institute. Tidligere norgesdirektør, nåærende olje-, gass- og utlility-direktør på konsernnivå, Frank Møllerop, tror det blir en tøff kamp.

- Det er mange store agendaer på feltet og mange aktører. Alle er på dette, og det blir vanskelig for norske aktører å hevde seg. Det består av en kombinasjon av tradisjonelle it-selskaper som SAS Institute og IBM sammen med nisjeaktører som Landis+Gyr, sier han.

Han tror mange selskaper vil bukke under i kampen om det norske smartgrid-markedet.

- Bundlingen blir spennende, vi ser ingen store vinnere i markedet ennå.

SAS Institute har kastet seg inn i kampen som nettopp tallknuser. De vil blant annet hjelpe energibransjen med å kalkulere ut hvem som får problemer med å betale strømregningen, spenningsoptimalisering og prediktivt vedlikehold. Potensialet for selskap som driver med analyse er enormt. Vi snakker «Big data» med stor B.

- Strømselskapene kommer til å få tusenvis prosenter økning i datavolum. Det kommer til å vokse gjennom taket, og det er bra for oss som lever av å analysere data.

Heftige beregninger

Møllerop mener Norge ligger langt bak som nasjon. Best fremgang på evolusjon i strømnettet har Italia, der det er dekning på 99 prosent med smarte målere ute hos kunden. Totalt skal Europa installere rundt 250 millioner slike målere, så langt er rundt 40 millioner på plass. Norge har målsetninger om nær 100 prosent dekning innen 2017.

- Meterne skal ut i de tusen hjem, men hjelper ikke av seg selv. Det oppstår masse data som kan gi spesialtilpassede abbonoment på strøm tilpasset forbruket. Det gir også en direkte styring av forbruket for forbrukeren via en styringsmekanisme som må på plass.

For eksempel kan du selge strøm tilbake til selskapet. De mest kreative har også pønsket frem elbiler der du kan lade batteriene utenfor strømmens rushtid, for så å føre strømmen tilbake fra bilen og til huset når det er peak-tid for strøm - og på den måten spare noen kroner på strømregningen, der peak-timene vil koste ekstra.

Glir gjennom hype-kurven

Møllerop tror smartgrid vil gå gjennom den normale teknologikurven før grid-markedet fester seg skikkelig ute hos massene.

- Det kommer til å skje slik det alltid skjer med teknologitrender. Det kommer en veldig hype som kollapser, og som så tar seg opp igjen. Når den siste fasen er nådd sitter man igjen med vinnerne i markedet.

I Norge er den store gullkalven Statnett som eier hele strømgriden. Enten har du dem som kunde, eller så har du dem ikke. Slik er også strømnettet organisert i andre nordiske land, og en del steder i Europa.

Bakenfor ligger 5-600 aktører i det nordiske salgs- og strømgenereringsmarkedet. Møllerop tror toget har gått for de selskapene som ikke har satset innen energi for lenge siden.

- Det er mange selskaper som ikke har funnet ut om de skal være med på dette. Jeg tror du må ha jobbet med energibransjen for å kunne hevde deg.

Når neppe 20-20-20

20-20-20 er det store målet som ligger bak, og som har sørget for solid politisk forankring. 20 prosent økning i energieffektivitet, 20 prosent bruk av fornybar energi og 20 prosent reduksjon av CO2 innen 2020. En del av smartgrid-konseptet er at nettet enklere og mer effektivt skal distribuere fornybar energi, i Norge er vi for eksempel store på vannkraft.

Selv om strømstyring definitivt blir smartere for tiden - Møllerop har blant annet selv lagt inn fjernstyring av strømkontakter via Iphone nå som han pusser opp hjemmet - tviler han sterkt på at 20-20-20 er et mål som nås.

- Det er ikke bare et politisk ønske om 20-20-20, det er også et bedriftsøkonomisk. Men vi når ikke målet i dagens økonomiske klima. 65 prosent av verdens strømforbruk kommer fra kull. For å nå 20-20-20 på fornybare kilder må du i dag gjøre subsidiering, noe ingen land kommer til å gjøre med den gjeldsbyrden de har, sier Møllerop.

- Vi vil være avhengig av fossile drivstoffer i mange år fremover, og det må vi forholde oss til. Fornybare kilder er ikke et kortsiktig alternativ.