Datasentrenes død?

Tiden for datasentre som tilbyr samlokalisering, synes å nærme seg slutten. Skybasert databehandling presser samlokaliserings-sentrene til å levere tjenester på et høyere nivå enn bare lokaler, strøm, kjøling og fysisk sikkerhet. Samtidig skal det totale antallet datasentre – særlig alle de tusener av små og mellomstore datarom i private og offentlige virksomheter – reduseres kraftig.

Resultatet av disse tendensene er en kraftig konsolidering i datasentermarkedet, og det kommer vi til å merke godt også i Norge.

Kun sky?

På et datasenterseminar i Oslo denne uka, ble mange sider av datasentre og den underliggende teknologien studert og diskutert. Den britiske konsulenten Chris McIntosh fra Colo Datacentre Consulting Ltd presenterte en analyse der han peker på at de største skyoperatørene i verden foretrekker å bygge så nær sine største kundekonsentrasjoner som mulig, altså nord i Sentral-Europa.

Han opplyste for eksempel at Google har besluttet å bygge et gigant-senter på hele 775 megawatt (MW) i Nederland. Til sammenligning, er Facebooks anlegg i Luleå i Sverige estimert til å totalt trekke opptil 120 MW hvis og når det tredje planlagte byggetrinnet i prosjektet er ferdig og igangkjørt. Dette nye Google-anlegget vil kunne betjene et enormt antall kunder i hele Europa.

- Skyen vil resultere i flere endringer i selve dynamikken i dette markedet. Skyen vil tvinge tilbudet fra datasentrene som tilbyr samlokalisering, oppover i verdikjeden. De vil måtte tilby tjenester de ikke tilbyr nå. Datasenteret betraktes i større og større grad som en tjeneste i seg selv. Dette kommer til å bli ren «commodity»; en standard basisvare som elektrisitet og vann, fastslo McIntosh.

Samtidig gikk han langt i å antyde at verdens aller største skyaktører, som Microsoft, Google, Amazon og flere, vil kunne komme til å feie all annen lokal konkurranse til siden, og bli de eneste leverandørene av datasenterbaserte tjenester i framtiden. Er alle andre datasentre innenfor denne industrien dødsdømte?

Ikke bare gigantene

Helge Skrivervik, markedsanalytiker i myMAYDAY.com, mener at dette er en grov forenkling, og har et adskillig mer nyansert syn på saken:

- Datasentrene dør ikke av endret etterspørsel, men av manglende tilpasningsevne. Samlokalisering er døende, ingen er overrasket over det - ei heller samlokaliseringssentrene. Vi ser den samme utviklingen som McIntosh, men tregheten i markedet er stor, sier han.

- Vi ser ikke at kapasitet som bygges i dag, er samlokaliserings-orientert, og vi tror nybyggingsaktivitetene innenlands er positive fordi de kan levere moderne, effektiv, fleksibel kapasitet. 5 år er gammelt i denne bransjen, legger han til.

Så vi kommer altså ikke til å stå igjen med kun Microsoft, Google og Amazon når røyken etter konsolideringen har lagt seg?

- Jeg tror ikke det er noen fare for det, men det er klart at det er en spennende diskusjon om hvor mange datasentre vi egentlig trenger i Norge. Om du ser kapasitetsmessig på det, så trenges det kanskje bare ett datasenter. Ser du praktisk på det, så vil vi kanskje ende opp med par-tre hundre, svarer Skrivervik.

Omskaleringen

Skrivervik peker på den pågående konsolideringen, der tjenestene som tusenvis av privateide datasentre i dag produseres, skal inn i et langt lavere antall fysiske datasenter-infrastrukturer.

- Da kommer vi inn på det viktige, nemlig omskaleringen i markedet fra la oss si tjue tusen små og mellomstore datasentre, i tillegg til noen få store, til kanskje et par hundre datasentre totalt. Dette er en mye mer interessant diskusjon enn konsekvensene av døende samlokalisering. Samlokalisering er laveste nivå i næringskjeden. De små aktørene må flytte seg frem og opp, og kan for eksempel bli lokale kompetansesentre som formidler eller forhandler kapasitet fra de store, mener Skrivervik.

Så datasentrene må høyne tjenestenivået sitt fra hus, strøm, kjøling og sikkerhet, opp til å også omfatte kommunikasjon, datamaskiner og til og med operativsystemene?

- Ja, enten det eller finne kunder som kan gjøre det, som er mye større enn det den gjennomsnittlige kunden er i dag.

Ingen dødsdom over de store

- Det jeg er ute etter, er å arrestere den impliserte dødsdommen over datasenteret. Dette er darwinisme i praksis. De dyktige, fleksible overlever, de tunge og trege dør. Størrelse er en fordel, men ingen garanti for overlevelse, mener Skrivervik.

- Når vi skal nedskalere fra, la oss si tretti tusen datasentre med smått og stort, til for eksempel tre hundre, vil dette forandre hele strukturen i markedet. Denne forandringen startet for tre-fire år siden, og den vil ta mer enn tre-fire år til. Store datasentre bygges på for eksempel Rennesøy, Rjukan og andre steder i landet, som blir i stand til å ta unna både konsolideringen av de små og raskt voksende etterspørsel etter datakraft og lagring i markedet. Konsolideringen er naturlig og positiv for alle, bortsett fra for de som har investert i noe som skal vekk.

- Samlokalisering var meningsfylt for tre eller fem år siden, men ikke nå lenger. På samme måte som det ikke er mening i at vi skal eie vårt eget kraftverk, når andre kan produsere strømmen for oss. Dette er ikke fundamentalt annerledes enn det, avslutter Helge Skrivervik.