Delvis skyet

Delvis skyet

Norges it-høgskole har gått fra en tradisjonell serverløsning hos Basefarm, til skytjenester hos Heroku.

I snart halvannet år har Norges informasjonsteknologiske Høgskole (NITH) brukt nettskyen for å håndtere sine informasjonsløsninger. Prosjektet ble utviklet ut fra et behov om enklere informasjonsflyt mot ansatte, næringsliv, det offentlige og studenter. Det ble lagt vekt på økt samspill mellom brukerne, og enkle publiseringsløsninger.

Løsningen ble en samling programvarekomponenter med portal, sikkerhet og et rammeverk som integrerer de ulike delene, alt sammen levert via nettskymodellen Plattform som en tjeneste (PaaS) hos Heroku.

Erfaringene så langt er at systemet har vært stabilt og driftssikkert, men at det er relativt kostbart og dyrere enn hva som var blitt forespeilet, forteller rektor ved NITH, Bjørn Hanssen.

Nith betaler i dag mellom 1000 og 2000 dollar i måneden i gjennomsnitt for skytjenestene de benytter. Før de gikk over til Heroku, brukte høyskolen servertjenester fra Basefarm. Dagens kostnadsnivå er imidlertid ikke sammenlignbart med hva det var tidligere, fordi tjenestene ikke er de samme, mener Hanssen.

Varierende behov, varierende pris

Fordelen med nettskytjenester er at man ikke lenger er avhengig av eget it-driftspersonell, og at man bare betaler for den kapasiteten man til en hver tid bruker.

Dette er en gunstig løsning for en bedrift som NITH, hvor behovet for kapasitet varierer med skoleåret.

Heroku er blitt modent og er behagelig å jobbe med, forteller stipendiat Mads Mobæk.

Heroku har blant annet et loggverktøy som også kan kjøres på smarttelefonen, med detaljerte grafer som gjør at man kan overvåke belastningen på systemet, og gjøre endringer umiddelbart ved behov.

Mobæk tar frem smarttelefonen og viser hvordan han kan bruke den til å styre forskjellig funksjonalitet i Heroku

- Jeg har faktisk nettopp vært inne i dag tidlig og justert opp kapasiteten, ettersom det er studiestart i dag og mange nye studenter som skal registrere seg. Dermed blir belastningen på systemet mye større enn den vanligvis er.

- Det er nettopp dette som gjør det så fantastisk fleksibelt, siden vi betaler for den kapasiteten vi bruker, sier Mobæk.

Noen problemstillinger knyttet til lagring av informasjon i nettskyen handler om hvordan denne informasjonen ivaretas sikkerhetsmessig. For NITH er ikke dette noe kritisk problem, fordi de ikke har mye sensitive data og informasjonen som lagres er relativt uskyldig, mener Hanssen.

Bak skyen skinner solen

Et annet spørsmål er hvordan tradisjonelle servertilbydere vil forholde seg til utfordringen fra nettskytjenester. Forretningsutvikler hos Basefarm, Jan Aril Sigvartsen, er positiv til at det nå dukker opp skytjenestetilbydere over alt, og er ikke umiddelbart enig i at dette nødvendigvis er en konkurransemessig utfordring for Basefarm.

- Det vi ser er at et selskap gjerne benytter seg av fem-seks forskjellige skytjenester, og her har det åpnet seg en ny forretningsmulighet for oss. Vi er dyktige på komplekse installasjoner, og kan binde de ulike skytjenestene sammen, slik at vi tar totalansvar overfor kunden, sier Sigvartsen.

Når det gjelder sikkerhetsaspektet kan det for eksempel være aktuelt å fordele noe av datalagringen på skytjenester, mens sensitive data som det er forbudt å lagre utenfor landets grenser kan lagres på en tradisjonell serverløsning.

For bedrifter som har ekstreme krav til sikkerhet er det dermed likevel mulig for disse å bruke skytjenester, eksempelvis ved at noe av dataene lagres hos Basefarm som så syr det hele sammen og tilbyr kunden tilfredsstillende juridiske parametre.

Når det gjelder kostnader viser det seg også at det for visse deler av løsningen kan være fordelaktig å tilby fastpris, og ikke etter taxi-prinsippet, som skytjenestene gjerne er basert på, mener Sigvartsen.

- Det som er helt sikkert er at hvis man bruker rene skytjenester kan det fort bli dyrere, særlig for bedrifter som trenger stor kapasitet.

- Et typisk prosjekt begynner gjerne i nettskyen fordi det er dynamisk og billig å komme i gang, men når det kreves et blodstabilt system som er juridisk forankret, er vi bindeleddet som sørger for at overordnede retningslinjer ivaretas, blant annet i henhold til statens standardavtaler eller andre balanserte avtaler, sier Sigvartsen.

Les om: