Logre for Google?

Logre for Google?

KRONIKK: Vi må stille krav til skytjenestene. Det skriver Datatilsynets direktør Bjørn Erik Thon.

Nylig besluttet Datatilsynet at Narvik kommune ikke får benytte skytjenesten Google Apps i sin nåværende form, fordi det bryter med norsk lovgivning. Hovedbegrunnelsen for Datatilsynets vedtak er at kommunen i realiteten ikke har noen kontroll på hvor dataene lagres og hvem som har tilgang.

Kommunen har heller ingen mulighet til selv å utføre sikkerhetsrevisjoner. Vedtaket har utløst flere reaksjoner, og et hovedbudskap har vært at loven nå må endres. Dette er å begynne i feil ende.

Når det skjer teknologiskifter skal man være ekstra på vakt, og her kan vi lære av historien. Da netthandelen tok av hoppet både seriøse og useriøse aktører inn i markedet. Dette førte til at netthandelen, for å være direkte, gikk skikkelig på trynet. Etter en modningsperiode sto vi tilbake med en mye mer seriøs og edruelig bransje, der vi fant en god balanse mellom kjøper og selgers interesser.

Interessant er også utviklingen når det gjelder salg av musikk på nett. Apple var den første store aktøren som lykkes med å selge musikk på nettet, via Itunes. Kontrakten var imidlertid altfor dårlig og tvang folk til kun å bruke Apples egen iPod for å spille av musikken. Dette begrenset spredningen av musikk og skaffet Apple et sterkt grep på hele det digitale musikkmarkedet. Blant annet etter inngripen fra forbrukermyndighetene endret Apple sin forretningsmodell, noe førte til bedre utvalg, mer differensiert prisstruktur og mer balanserte kontrakter.

Hva er så parallellen til skytjenester? Faktisk veldig mange. Markedet for skytjenester er fortsatt i en startfase og i forming. Divisjonsleder Simen Sommerfeldt i Bouvet vurderte i Computerworld den 13. januar nettskyen som uferdig, og uttrykte det slik:

" - Vi undrer oss sammen med kunden".

Likevel kan vi allerede nå være enig om at skytjenester har kommet for å bli og at det gir mange fordeler for brukerne i form av fleksibilitet og pris. Nettopp i en slik situasjon er det viktig at det stilles krav til de som tilbyr tjenester. Google sine kontrakter bærer preg av rene abonnementsvilkår uten påvirkningsmulighet for brukerne. Skal dette markedet utvikle seg riktig må det stilles krav fra brukere, fra organisasjoner og fra offentlige myndigheter ; som oss i Datatilsynet.

I et slikt lys er kritikken overraskende, særlig når blant andre Ikt-Norge går ut og heier på Google og langt på vei sier at loven bør endres, slik at Google kan selge sine tjenester i Norge. Det er viktig å se på det som nå skjer i andre land og det er feil å skape et inntrykk av at dette er særnorske regler. I Danmark har Datatilsynet allerede fattet et lignende vedtak som vårt mot Odense kommune. I Sverige er en sak på gang. Flere amerikanske stater krever lagring innen delstaten. Skytjenester diskuteres hyppig i de fleste europeiske land, og blant datatilsynsmyndighetene er bekymringen stor.

Datatilsynets vedtak setter ikke forbud mot kjøp av skytjenester, hverken for offentlige organer eller private. Vi har imidlertid satt ned en grensepåle for hva som er tillatt etter lovverket. Avgjørelsen har ført til henvendelser fra store aktører som nå vil høre hvordan de kan gjøre dette riktig. Det er positivt. Jeg skal heller ikke utelukke at enkelte endringer i dagens lovverk kan vurderes. Diskusjonen må imidlertid ikke starte der. Den må starte med at alle kjøpere av skytjenester må stille krav til leverandørene. De tjenestene som tilbys må være bygd på kundens behov og kontraktene må være balanserte. Vi kan ikke akseptere at kontraktene utformes nærmest som diktater fra internasjonale giganter som ikke har interesse eller tradisjon for å la andre kikke dem i kortene.

Dessuten må sikkerheten være god, tilgangen til dataene kontrollert og lagringsregimet må være transparent. Jeg håper derfor den lett populistiske argumentasjonen om å skylde på lovverket kan legges bort.

Still heller krav fremfor å logre for google!

Bjørn Erik Thon, direktør i Datatilsynet

Les om: