Snowden gir norsk lagringsboom

- Norsk lovgivning, når det gjelder tilgang til datainformasjon, er god og setter grenser for hva myndigheter kan kreve av innsyn, sier administrerende direktør Bjart Kvarme i Basefarm.

Han sier de aldri vill gitt ut informasjon om sine kunder uten en rettslig kjennelse.

- Dette blir i fremtiden enda viktigere for mange selskaper. Det gir oss et konkurransefortrinn som vi kan utnytte. Norge oppleves som en trygg havn, sier Kvarme videre.

Sjokkbølger

Det var i sommer mange personvernforkjempere virkelig fikk bekreftet sine mistanker. Edward Snowden, en 29-åring som før dette var ansatt ved den amerikanske etterretningstjenesten NSA og CIA, lekket informasjon om at amerikanske myndigheter overvåker brukere og selskaper. Programmet benyttet til overvåkingen fikk navnet Prism.

I juni publiserte storavisene The Guardian og Washington Post artikler om at flere store teknologiselskaper har samarbeidet med myndighetene i USA og gitt dem fult innsyn til sine servere. Selskapene nevnt inkluderte Microsoft, Google, Facebook og Yahoo.

Nye tjenester

- Vi ser nå at det er veldig stor interesse for at vi garanterer lagring i Norge for norske brukere. Og vi ser også interesse ute i Europa, sier produktdirektør Arne Uppheim i Norman.

Selskapet har også akkurat lansert nye tjenester for skybasert lagring.

Uppheim sier at Norge anses som et sikkert lagringssted og at det gjør at selskapet ser forretningsmuligheter i viktige markeder ute i Europa, som Tyskland, Nederland og Sveits.

- Allerede opplever vi kjemperespons på norsk lagring. For europeiske kunder garanterer vi at dataene aldri skal forlate EØS-området og at de lagres etter norsk lov. Det blir veldig positivt mottatt.

Blitt ett tema

Bjart Kvarme forteller at personvern på en helt annen måte har kommet på agendaen til kundene siden avsløringene i sommer.

- Både hos eksisterende kunder og potensielle kunder er personvern blitt et svært viktig tema. Fokuset er at kundene vil ha kontroll på hvor dataene er lagret. Også utenlands har vi sett en økende interesse, sier Basefarm-sjefen og fortsetter:

- Norge oppleves som en trygg havn. Og det har definitivt blitt et konkurransefortrinn.

Samtidig har Basefarm lagringsfasiliteter i Sverige, Nederland og Tyskland. Kvarme sier dette er uproblematisk da disse landene har ganske lik lovgivning som i Norge.

- Er du bekymret for dataene dine, bør du lagre de så nær som mulig – både geografisk og lovmessig, sier Kvarme.

Han forteller at de har flere kunder fra Øst-Europa, og at disse lagrer i Sverige. Årsaken er geopolitiske og frykt for strømbrudd. Kvarme sier bevissthet rundt generell sikkerhet er økende.

- Det har skjedd at netthandelssider blir tatt ned på grunn av en eller annen politietterforskning eller utpressing i Øst-Europa. Da er Sverige geografisk nærme og et sikkert alternativ, sier Kvarme.

Jotta i farta

- Norske bedriftsledere bør sikre at de lagrer forretningssensitiv informasjon på et sted hvor de ikke blir kikket i kortene, slik de risikerer med amerikansk-eide nettskytjenester, sier Jottacloud- gründer Roland Rabben.

Rabben forteller at også de i løpet av sommeren har hatt et voldsomt oppsving for sin skylagring for privatkunder.

- Vi har fått veldig mye oppmerksomhet og opplever en økt interesse, også internasjonalt, sier Rabben.

Interessen har vært så stor at de i begynnelsen av september lanserte en lagringstjeneste for bedrifter.

- Vi ønsker å få en sterk posisjon også i bedriftsmarkedet. Sensitive data som konkurrentene dine kan ha nytte av – må du verne om, sier Jotta-gründeren.

- Hvordan har interessen vært fra bedriftsmarkedet?

- Vi startet for bare noen dager siden, og det har gått ganske bra. Til nå har 80 bedrifter allerede registrert kontoer, sier Rabben.

- Er Norge tryggere enn andre land?

- Jeg mener reglene er bedre i Norge fordi myndighetene må ha en rettslig kjennelse. Uten en kjennelse, ingen tilgang.

- Tenkte du i sommer at Snowdens avsløringer ville være bra for butikken din?

- Nei, tenker ikke akkurat slik. Men vi har advart mot dette. Avsløringene viser bare at overvåkingen er satt i system. Og det er ikke noe å bli glad for, sier Roland Rabben.